Sparte til trapp – kjøpte hytte

Hei dere

Beklager lite blogging i det siste! Jeg startet å jobbe igjen i slutten av mai, og har rett og slett vært for sliten til å sette meg foran datamaskinen igjen på kvelden. Helgene har jeg tilbrakt på hytta. Hytta? Har jeg virkelig hytte? Ja, det har jeg plutselig! Mer om den senere. I dag har jeg lyst til å skrive om hvorfor det aldri er dumt å spare. Selv uten mål er det mening i å spare.

  • Sparingen min gjør at jeg alltid har råd til uforutsette utgifter
  • At jeg begynte sparingen tidlig gjør at jeg får mange år med renters rente-effekten
  • Fordi jeg sparer, kan jeg kjøpe meg det jeg ønsker av f.eks klær og ting til huset. Jeg slipper å vurdere avbetaling, og betale for tingene lenge etter de er kjøpt, til en dyrere pris.
  • Med penger på konto har jeg muligheten til å være spontan. Uansett om det er en ferietur, bryllup eller mindre ting jeg ønsker å være med på slipper jeg å måtte utsette fordi jeg er blakk. Jeg har allerede spart, og kan bruke pengene mine på det jeg vil.
  • Fordi jeg allerede har lavt forbruk og sparing som en vane, slipper jeg å måtte endre mye om jeg en gang må klare meg på mindre.
  • Jeg slipper bekymringer. Jeg har råd til det jeg og familien min trenger.
  • Sparingen har gjort at jeg i dag slipper å ha boliglån, selv om jeg bor i en ordentlig dyr leilighet.
  • Jeg lever mer miljøvennlig, fordi de få kjøpene mine er gjennomtenkte. Det er ikke penger igjen til tull og tøys som havner raskt i søpla.
  • Sparing uten mål gir gode verdier. Jeg er opptatt av langsiktighet og hvor fint det er å ikke leve fra lønning til lønning. 

Capture

Men jeg sparte ikke uten mål og mening. Jeg hadde et mål med sparingen. Målet mitt, sånn generellt, er å bruke penger på det som gjør meg lykkelig. Bli økonomisk uavhengig er det store målet. Men i år har jeg spart til trapp. Og til å renovere et bad. Og det står kun smuler igjen på sparekontoen. Den har jeg nemlig tømt.

Men angrer jeg på at jeg har spart 20 000 kroner i måneden i år? Absolutt ikke! Sparingen gjorde nemlig at jeg hadde råd til hytte. Tenk å ha råd til å kjøpe hytte når man får lyst!

Jeg har satt sparingen til oppussing helt ut av kurs, og det store målet om økonomisk uavhengighet må jeg nok bruke 2 år lenger enn planlagt på å nå. Men gjør det noe?

Jeg synes ikke det når jeg merker hvordan skuldrene senker seg med en gang jeg ankommer hytta. Når jeg inviterer gjester dit som koser seg, og når jeg tenker på min lille gutt som skal fylle barndommens somre med krabbefiske, grilling med regnfrakk, gummibåt som velter i vann som holder 15 grader, myggstikk og kubb i solnedgang.

Drømmer endres, og akkurat nå er et sommersted for familien min drøm. En drøm jeg hadde råd til takket være sparing.

Så får heller innkjøp av trapp hjemme vente litt. Jeg skal nyte sommeren på hytta. Der har vi trapper nok!