Store utgifter

Barnehage

I forrige uke startet arveprinsen i barnehagen. Han elsker det foreløpig. Godt for mammahjertet. Barnehagen medfører visse kosnader. Men blir det dyrt?

Å ha et barn i barnehagen koster 2 730 kr i måneden + mat(vi betaler 165 kr, men det varierer fra barnehage til barnehage). Man betaler ikke for opphold i juli, så årsprisen blir ca 30 000 kroner. Noen barn har rett på gratis kjernetid(20 timer i uken) i barnehage, mens andre har rett på redusert oppholdsbetaling på grunn av lav inntekt eller søsken i barnehagen. Kravene varierer, så ta kontakt med barnehageadministrasjonen der du bor dersom du vil vite mer om dette.

Så er det noe som heter foreldrefradraget. Alle som har utgifter til pass av barn kan trekke fra penger på skatten. Fradraget er på 25 000 kroner i året om man har ett barn. Det betyr at man ikke trenger å skatte av de første 25 000 kronene man bruker på barnepass. I 2017 får ikke vi trukket fra så mye da han kun går 5 måneder i barnehagen, men fradraget gjør at vi betaler ca. 3 000 kroner mindre i skatt. Neste år trekker vi fra hele beløpet på 25 000 kroner, og betaler da ca 6 000 kroner mindre i skatt.

Så i 2017 vil barnehage koste oss ca 11 000 kroner.

I 2018 og fremover vil barnehagen koste oss ca 26 000 kroner i året.

Altså rundt 2 200 kroner i mnd. Det synes ikke jeg er dyrt! 100 kroner dagen for at noen skal ta imot gutten min med åpne armer hver morgen når mamma og pappa skal videre på jobb. Noen som har tid til å leke med små biler og dyr med han, er tålmodig når han skal spise, trøster han når han faller og tar han med ut på tur. I barnehagen har han små kompiser å utforske verden med, lære seg å dele med og som inspirerer han til å lære nye ting. Jeg tror barnehage er supert for min sosiale, aktive lille tass. 

Men han trenger også noe nytt utstyr. Her har jeg kopiert listen vi har fått fra barnehagen, og lagt til kommentarer og beløp vi har brukt.

  • Matpakke og vannflaske. Dette har vi nok av(jeg har tidligere jobbet med Tupperware) og trenger ikke å gå til innkjøp av noe nytt.
  • Bleier og salve. Vi sender med tøybleier vi allerede har, og salven som ikke blir brukt her hjemme.
  • Tøfler. Vi har ønsket oss tøfler til bursdagen hans neste uke fra onkel og tante.
  • Dyne. I barnehagen vår sover barna inne på madrasser. Vi har sendt med dyna han hadde i vogna si i fjor høst. 
IMG_3758

Slitsomt i barnehagen. Godt med egen dyne

  • Skiftetøy; 2 stk trøyer, strømpebukser og sokker i ull, gensere og bukser. Foreløpig har vi kledd han i bukse, genser og sokker, og sendt med litt div rent tøy.  Vi har vært heldige og har arvet masse klær. Eneste vi må kjøpe selv nå er flere sokkepar i ull.
  • Regntøy. Vi har et arvet sett, men det er litt stort. Derfor har vi ønsket oss regntøy i den størrelsen han er nå til bursdagen.
  • Parkdress. Vi har arvet vinterdress. Må se litt nærmere på den. Foret var avtagbart, så han kan kanskje ta i bruk denne allerede i høst. Et annet alternativ er ulldressen vi kjøpte alt for stor i fjor. Den kan han bruke med regnbukse og en høstjakke han fikk i gave fra bestemor over. Vi venter i alle fall med å kjøpe noe nytt til vi vet han kommer til å få bruk for det.
  • 2 par votter. Kjøpt begge på finn for 50 kroner samlet
  • Skotøy som passer til årstiden (evt skoposer til barn som ikke går). Jeg kjøpte skoposer(brukt) til 150 kroner. De er vanntette og har tykt fôr.
  • Kuldekrem. Dette har vi ikke skaffet enda
  • Solkrem. Sendte med solkremen vi har brukt til han i sommer.
  • Alle barnas klær og ting må være NAVNET. Derfor har jeg bestillt lapper til 179 kroner. Det ville vært mer økonomisk å skrevet med tusj, men da det meste av tøyet vårt er arvet står det allerede opptill flere navn i dem. Da er det fint å kunne klistre enn lapp over der tøyet allerede er navnet.

Så på utstyr har jeg brukt 379 kroner nå. Det vi må kjøpe i løpet av det kommende året er skotøy. Han trenger sikkert både vintersko, sandaler, gummistøvler og joggesko. Men det hadde han gjort uansett om han skulle i barnehagen eller ikke da. 

Er det noe jeg har glemt til barnehagestart, hører jeg gjerne fra erfarne foreldre i kommentarfeltet! Og er det i det hele tatt noen som synes barnehage er dyrt lenger?

dsc_1057

Dåp på budsjett

Vi har arrangert dåp for arveprinsen. Det ble en veldig koselig dag med familien og dåpsbarnets faddere. Ikke ble det dyrt heller. Vi landet på 684 kr.

Så hvordan klarte vi det da? Egentlig bare ved å være oss selv. Den festen vi ønsket oss kostet ikke så mye. Kanskje du blir inspirert til å gjøre din neste feiring litt billigere?

  • Send ut digitale innbydelser

Litt tilfeldig, da vi bestemte dåpsdatoen litt sent, og måtte be gjestene holde av datoen med en gang. Da så vi ikke poenget med å sende ut innbydelser. Alle gjestene visste allerede tid og sted.

  • Inviter få gjester

Vi inviterte kun familie og faddere, og ble 20 stykker.

  • Ha selskapet hjemme

Vi flyttet terrassebordet inn og sammen med spisestuebordet ble det langt festbord! Vi fikk låne hvite duker av svigermor og ekstra stoler av en nabo.

  • Bruk pynt du har

Både mannen og jeg er glad i interiør, og har mange fine vaser og lysestaker. Derfor ville vi heller bruke ting vi har til å pynte dåpsbordet. Ingen vits i å kjøpe egen dåpspynt synes vi. Etter bryllupet vårt i fjor satt vi igjen med masse hvite kubbelys. Med blå sløyfebånd rundt ble de til koselige dåpslys.

dsc_1061

  • Lag pynt selv

Enkle servietter kan bli flotte pompoms. Oppskrift her!

  • Plukk pynt i naturen

Jeg elsker høsten, og tok med litt høst inn. Kastanjer og blader i fine farger fikk pynte bordet sammen med farfars forsølvede barnesko.

dsc_1057

  • Lag bordkort selv

Bordkortene ble skrevet for hånd på blått papir, og klippet ut med mønstersaks. Hadde planlagt noe litt flottere, men tiden strekker ikke alltid til for en nybakt mor. Billig ble det i alle fall!

  • Legg feiringen rett etter en annen stor dag

Denne er jo litt morsom, og var jo mer flaks og tilfeldighet enn timing og planlegging, men.. Mannen fylte 40 en uke før barnedåpen. Med flere fine blomsterbuketter i hus, lot jeg vær å kjøpe blomster, og lot jubilantens blomster pynte opp her hjemme på dåpsdagen.

  • Lag maten selv

Vi brukte litt tid på å finne menyen, men endte med å være veldig fornøyde. Vi ville ha noe vi kunne lage ganske ferdig dagen i forveien. Da kunne vi nyte festdagen uten å måtte stå så mye på kjøkkenet. Valget falt på gryterett med ris og en enkel salat til. Det ble både biff stroganoff og en linsegryte, så gjestene kunne velge selv. Oppskrift på linsegryten finner du her!

  • Følg med på tilbud

Når menyen var bestemt sjekket vi hvilke butikker som hadde tilbud på hva. Brus hadde vi kjøpt inn flere uker i forveien fordi vi fant et godt tilbud.

  • Server vann

Vi har kullsyremaskin som brukes mye om sommeren. På vinteren blir den lite brukt, men nå fant jeg den frem, kuttet opp en lime og en sitron og satt på bordet med en gang gjestene kom fra kirken. Karaflene måtte etterfylles flere ganger, og det gikk mer vann enn brus

dsc_1089

  • Be om hjelp

Her bidro dåpsbarnets besteforeldre og faddere med hver sin kake. Vi ba om hjelp med kakene, så det ikke skulle bli så mye styr for oss. Vi hadde nok med borddekking og matlaging i tillegg til babyen. Veldig takknemlig for 4 gode (og fine!) kaker.

  • Følg tradisjoner

Vi endte med et skikkelig luksusproblem. På min side av familien har vi to dåpskjoler, og mannens familie også har en kjole. Da vi ikke hadde tre dåpsbarn ble vi nødt til å velge. Prisen ble uansett kr 0,-. Vi hadde både hvit body og hvit strømpebukse i skuffene med arvet tøy.  Jeg brukte bunaden min, så det ble ingen ekstra kostnader på mine klær heller.

For under tusenlappen kan man altså feire dåp, uten at gjestene sitter igjen med inntrykket av at dette var en billig og kjip fest. Nå gjelder det bare å vente på et tilbud slik at vi kan bestille takkekort. Arveprinsen fikk så mye fint!

 

DSC_0821

Nye kostnader på vei!

Aldri før har jeg blitt glad for en gave som kommer til å koste meg penger. Denne gaven kommer til å koste masse, økonomisk sett, men jeg er så glad så glad. Vi håper alt fortsetter å gå fint, og at vi kan ønske dette lille mennesket velkommen i august.

AugustSom blivende mor for første gang er det mye jeg lurer på. Hvor vondt gjør det egentlig å føde? Kommer jeg til å skjønne hvordan jeg skal amme? Hvor stor del av permisjonen skal mannen ta? Er det best å legge babyen på eget rom, eller å dele seng? Spørsmålet som opptar meg aller mest om dagen er dette:

Hvor mye utstyr trenger en baby, og hvor mye kommer det til å koste?

Min første tanke var at et så lite menneske ikke trenger mange ting. Så feil kan man ta…

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, lager et referansebudsjett som viser forbruksutgifter i ulike typer hushold. De har også beregnet utgifter til spedbarnsutstyr. De deler på grunnutrustning, som er det barnet trenger fra det er født og supplering som er en månedlig sum hele det første leveåret til barnet. Grunnutrustning inkluderer ting som seng og sengetøy, mens supplering inkluderer bilsete, barnebestikk etc. Jeg velger å se på det hele samlet.

Grunnutrustning: 21 780 kr

Supplering: 760 * 12 = 9 120 kr

SIFO regner med at minsten også generer andre utgifter i løpet av sitt første leveår(12 660 kroner). Den summen holder jeg utenfor her.

At et så lite menneske krever utstyr for over 30 000 kr hørtes veldig mye ut, synes jeg! Men det var før jeg satt mine ben i en barneutstyrsbutikk.. Da virket summen plutselig ganske liten. Vi falt så klart for den dyreste vogna. Den fant vi ikke brukt noe sted (ny modell) og endte med å slå til på en kampanje der den var nedsatt 25 %. Der forsvant en tredjedel av budsjettet, og jeg forsto at jeg må endre taktikk for å forhindre at dette blir dyrere enn de 30 000 kronene i referansebudsjettet. For vi trenger jo ganske mange saker og ting i tillegg til den flotte vogna.

SIFO går ikke i detalj på hvilket utstyr de har tatt med i sine beregninger. så selv om vi har fått vite hvor mye vi skal bruke, må vi selv finne ut hva vi skal bruke dem på.

Jeg har lest en del på nettet, og spurt mødre rundt meg for å komme frem til listen under.

Her er hva jeg kommer til å gå til anskaffelse av, fordelt i kategoriene «sove og tur», «stelle», «mate», «klær» og «diverse».

SOVE OG TUR

Barnevogn

Innsektnett, regntrekk og parasoll til vognen

Stelleveske

Dyne, dynetrekk, laken og ullteppe til vognen

Vognpose

Bæresjal/bæresele

Vugge m/madrass, dyne, laken og sengetøy

Sprinkelseng m/madrass, dyne, laken, sengetøy og sprinkelbeskytter

Bilsete

STELLE

Stellematte

Kluter og håndklær

Badebalje og termometer

Olje og salve

Bleier, bleiebøtte eller bleieposer

Potte og dosete

MATE

Amme-BHer / Ammeinnlegg / Ammevennlige topper / Brystskjold / Salve

Brystpumpe og oppbevaring til brystmelk

Ammepute

Gulpekluter

Høystol

Smekker/ Skjeer / Tåteflasker/ Tutekopp / Barnetallerken

KLÆR

Bodyer(med sideknepping i de minste størrelsene)

Små luer

Bukser

Sokker

Pysjamaser

Yttertøy og votter

DIVERSE

Lekematte/ Teppe til å ligge på / Babygym

Leker/ Bitering/ Rangle/ Bamse

Barnesikring til vinduer, skap, trapp og stikkontakter

Smokk

DSC_0817

Babytøyet ligger og venter på sin eier

I dag er jeg halvveis i graviditeten. Litt tidlig å skaffe så mange ting, kanskje? Jeg tenker som så at det er nå jeg er i form til å løpe rundt etter kupp, foreløpig bruktkupp.

Folk er veldig ivrige etter å kvitte seg med babyting. Vi har dessverre ikke noen rundt oss vi kan arve fra, så Finn.no er min favoritt(som vanlig). Det er mange andre smartinger som leter etter utstyr der, så det gjelder å være rask på labben. Spesielt når noe legges ut under «gis bort». Mange ganger har jeg svart på en annonse med en gang den er publisert, og allikevel fått til svar: «Dessverre – allerede gitt bort.»

Men noen ganger er jeg heldigvis raskest også! Har blitt en slags hobby dette. Gøy å finne klær og utstyr billig/gratis. Det er flere og flere ting her hjemme som viser tydelig at det skal flytte inn et nytt menneske her.

DSC_0821 DSC_0808

Alle disse klærne har jeg fått gratis! Så mange fine ting som jeg gleder meg til å kle på babyen. I kveld skal vi hente et bæresjal og en badebalje også. Bra vi kjører el-bil, og ikke må betale hver gang vi kjører ut og inn av bomringen! Lurer på hvor mye jeg greier å skaffe brukt, og hva jeg må kjøpe nytt. Det vil tiden vise!

Erfarne foreldre må gjerne kommentere med innspill til utstyrslisten min. Noe jeg har glemt, eller noe jeg absolutt ikke trenger? På forhånd takk!

 

Oppussing er dyrt

 Vi flyttet inn i Toppleiligheten i februar i fjor, og har jevnt og trutt drevet med oppussing her. I vår og sommer var det mye riving og maling, både inne og ute på terrassene. Det kostet ikke stort, men de siste månedene har vi hatt større kostnader. Og det er nettopp på store kostnader man kan spare mye. Det gjelder å lete etter gode tilbud, samt tørre å spørre hva som kan gjøres med prisen.

  • Vi pusset opp stuen. Det meste gjorde vi selv, men sliping, oljing og voksing av gulvet satt vi bort til noen som kan det. Vi prutet fra 375 kroner til 250 kroner pr m2(sparte 7 250 kroner), og er veldig fornøyde med resultatet.
  • Vi byttet kjøkken. Det gamle var helt håpløst. Hjemmebygd og upraktisk. Det nye kjøkkenet var et utstillingskjøkken, som var satt ned fra 133 000 til 29 900 kroner. Det blir litt feil å hevde at vi sparte 103 100 kroner på å kjøpe dette kjøkkenet. Vi ville ikke ha kjøpt et så dyrt kjøkken i utgangspunktet. Men vi er strålende fornøyde. Kjøkkenet satt Mannen på plass i romjulen sammen med min elektrikerbror som ga oss 5 timer arbeid i julegave. Helt perfekt!

kjøkken

  • Fra et annet utstillingskjøkken(i en annen butikk) kjøpte vi en induksjonskoketopp som var satt ned fra 20 000 kroner til 6 000 kroner. Fortsatt dyrt spør du meg, men jeg kan ikke lage all mat i mikrobølgeovnen!
  • Oppvaskmaskin hadde vi. Mannen hjalp en kamerat med å sette opp et kjøkken og tok med seg deres gamle som takk for hjelpen. Kjøleskap var julegaven fra svigermor.
  • Før kjøkkenet kunne settes på plass måtte vi blokkere en dør, rive ut en murt ventilatorhette samt sparkle tak og vegger. Vi leide inn noen til å gjøre denne jobben. De sparklet også taket på soverommet. Det har blitt veldig fint. For det første har vi revet ut en del skap som stod helt opp til taket. Og for det andre var det som på kjøkkenet strietapet(ja, i taket). Vi betalte 12 000 kroner for disse jobbene.
  • Vi byttet også ut alle spottene i leiligheten. Hver og en av de 44 spottene var brannfeller; satt rett i isolasjonen. Nå har vi LED downlights som ikke blir varme og som er godkjent for bruk uten spotkasser. Det kostet oss 18 700 kroner, men da vi skjønte hvor farlige de gamle var var det ikke noe alternativ til å bytte ut alt sammen.

Hvordan har disse store utgiftene påvirket sparemålene for 2015 jeg satt meg i april?

Det holder jeg på å lage en oversikt over. Kommer på bloggen snart!

Følg gjerne Toppleiligheten på Instagram!

 

Kjøp billig eller dyrt

Overskriften er ikke så intetsigende som den kan virke ved første øyekast. Jeg har et poeng og en mening bak utsagnet. Kjøp billig eller best er nok tydeligere.

Husker du spillet «The Sims»? Der skulle du bygge og innrede hus til «simmer», som skulle utdanne seg, jobbe, kjøpe hus, stifte familie. Det samme som de fleste av oss holder på med i det virkelige livet egentlig. Simmene ble sinte og lei seg om de ikke hadde do, seng og mat, og glade når de hadde ekstra fine møbler og utstyr. Om du kjøpte det beste kjøleskapet ble ikke simmen bare mett, den ble også veldig glad, samtidig som maten holdt seg lengre. Simmen ble mest uthvilt i den beste(dyreste) sengen, samtidig som de fikk nok søvn i en billigere variant også.

For man måtte i spillet, som i livet, prioritere. Man har ikke råd til alt. Og i livet som i spillet dekker du dine basalbehov med den billigste utgaven av ting. Men en høyere standard eller finere design på tingene vil gjøre deg mer fornøyd.

Så her er taktikken:

Nøy deg med den billigste utgaven. Dette gjør du helt til du har råd til å prioritere den standarden som gjør deg lykkelig. Det kan være snakk om gafler, sofa eller vannkoker(i det tilfelle en kjele du allerede har). Alt man trenger i huset.

Det er flere grunner til dette. For det første, i en etableringsfase, har du ikke råd til det beste av alt. Da er det bedre å prioritere å kjøpe det beste av det som er viktigst for deg og det billigste du kan få tak i av resten. Loppis, brukthandel, ting du kan få gratis av venner og familie er bra. I tillegg til det du finner billig på finn.no.

Ikke gå for en mellomløsning! En kommode som er helt grei, men ikke den du egentlig ønsker deg til 599,- er et dårlig kjøp i forhold til en du finner på loppis til 50,-

Grunnen til det er at du kommer til å ville bytte den ut når du får råd til det. Sparingen til superkommoden vil ta lenger tid da du begynner på  minus 549,-.

En kommode som er helt grei, men ikke den du ønsker deg til 599,- er også et dårlig kjøp i forhold til superkommoden til, la oss si, 2 500,-. Det er to grunner til det.

  1. Du kommer til å ville ha superkommoden resten av livet. Eller la oss si 50 år. Det blir 50 kr i året det. For en super kommode som gjør deg glad i tillegg til at den oppbevarer klærne dine. Etter 50 år er kanskje noen er heldig å arve den, eller den er utslitt og havner på sankthansbålet.
  2. Du skifter kanskje stil, og blir lei av kommoden etter 3 år. En fordel superkommoden har som ikke mellomløsningen har er at den er verdt noe. For noen andre. Den har annenhåndsverdi. Du kan selge den videre!

Jeg mener ikke å oppfordre til dyre kjøp. Vil du bare ha en kommode som er funksjonell, kjøp en kommode som er bare funksjonell. Gjerne brukt! Poenget mitt er at OM du går til innkjøp av noe som er dyrere enn det billigste du kan få tak i, sørg for at det er noe du virkelig vil ha, og som du vil ha lenge. Da sparer du både miljø og egen lommebok.

Dette prinsippet gjelder også biler, håndvesker og til en viss krad klær. Det kan virke rart å tenke på annenhåndverdi allerede når du går til innkjøp av noe. Men heldigvis er det vanligvis de produktene som har en bra annenhåndverdi du kommer til å ville ha lenge selv. Dropp mellomløsningene. De bidrar negativt til økonomien uten å gjøre deg lykkelig.

Et unntak jeg har er seng. Jeg har ikke tatt meg råd til en super duper seng, men da det kommer til å bli en del år til jeg gjør det gikk jeg for en ny seng som ikke var den beste, men samtidig ikke den biligste.

Hvilke unntak har du?

Kjøper du billig eller best?hits

Kjøpe leilighet sammen

Vi var på visning i Toppleiligheten to ganger. Men vi skulle reise jorda rundt, og hadde ikke planlagt å kjøpe bolig sammen enda.

Vi snakket mye om hvordan vi ville fått det dersom vi byttet ut reisen med oppussing av leilighet. En leilighet som fikk alle andre boliger vi kikket på til å virke så kjedelige. Entusiasme rundt denne leiligheten var vi tydeligvis alene om å ha, og Toppleiligheten forble usolgt.

Etter noen måneder klarte vi ikke å holde oss lenger. Vi bestemte oss for å droppe den store reisen, og la inn bud.

Nå har vi bodd her i snart tre måneder, og stortrives!

Vi sparkler og maler, planlegger og drømmer. Vi vil bygge på innover i råloftet, rive vegger, skifte ut bad, slipe gulv, sette inn nytt kjøkken, bygge bod, kontor og male terrassen. Vi koser oss så mye!

Men over til det jeg skulle snakke om i denne bloggposten; finansieringen.

Jeg hadde hittill eid leilighetene mine alene, og regnestykkene har vært enkle; jeg betaler 100 % og eier 100 %.

Nå var det den dyre nye leiligheten, den leiligheten jeg hadde fra før av og en annen person inne i bildet.

Vi sogte leiligheten hans, men ønsket å beholde min. Jeg hadde jo bare hatt den i et år, og det fungerte fint å leie den ut. Hvordan skulle vi da dele den nye felles leiligheten?

Jeg søkte mye rundt på nettet, og var til og med i kontakt med en advokat. Ingen av modellene som ble beskrevet passet for oss. Vi ville begge ha full kontroll, samtidig som det skulle føles rettferdig.

Vi tjener omtrent like mye, men han hadde ganske mye mer egenkapital enn meg. Det jeg hadde var også stort sett bundet opp i utleieleiligheten.

Vi ble enige om at det viktigste for oss var at vi hadde det samme å rutte med etter at lånene våre var betalt hver måned, og at jeg trengte å eie en betydlig andel av Toppleiligheten for å føle at den var felles.

Mannen kjøpte derfor halve utleieleiligheten av meg. Denne gir leieinntekter hver måned, som vi nå bruker til mat og annet felles forbruk.

Toppleiligheten eier jeg 35 % av, mens Mannen eier 65 %. Da er lånene våre omtrent like store. Jeg lånte opp i utleieleiligheten, han i Toppleiligheten. Å ha egne lån gjør det mulig for oss å ha full kontroll på hver vår kant. Vi kan også nedbetale ekstra uten å måtte regne ut hvem som eier hvor stor del av leilighetene på nytt.

Jeg er så glad for denne løsningen, selvom det måtte mye tenking og regning til for at det skulle både føles og være rettferdig og riktig.

Hvis man ikke er kjærester vil det være enda viktigere å snakke grundig gjennom hva som er viktig for de som skal bo sammen. Brødre eller venninner kan få mye igjen for å kjøpe bolig sammen, men vil være avhengig av en fordeling som føles riktig for begge. Det aller enkleste vil være å dele 50/50, men det vil ikke si at det er det riktige for akkurat dere.