Sparing -et offer?

Som noen sikkert har fått med seg deltar jeg i en målskole hos Pengeblogg. Jeg har definert et mål, som du kan lese mer om her. De andre innleggene mine fra målskolen finner du her og her.

Denne gangen er oppgaven å sette opp en liste over ting jeg er villig til å ofte for å nå målet mitt. «Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt», står det i innlegget. Men jeg sliter..

  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal kjøpe færre klær, men jeg shopper allerede veldig sjelden.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg ikke skal bruke penger på hudpleiesalonger, neglbar og frisør. Men jeg gjør ingen av disse tingene i dag.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skulle kjøre mindre bil, men jeg har ikke sykkel, og det er billigere for meg å kjøre bil til jobb enn å ta toget. Det kan du lese mer om her.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal bruke mindre penger på ferie, men sannheten er at jeg gleder meg veldig til årets ferietur, og at reisen kommer til å være verdt hver krone.

http://cdn.morguefile.com/imageData/public/files/j/JessicaGale/05/l/1400367969uxmkz.jpg

  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal slutte å spise ute. Men når vi spiser ute er det en anledning som har ført til at vi gjør det. Vi prioriterer ikke restaurantbesøk. Men vi prioriterer take-away en gang hver uke. Enten det er pizza på en søndag eller et sushi-måltid: Vi elsker det, og jeg vil ikke slutte med det.

For meg blir det ikke riktig å se på sparingen som et offer. Det er en prioritering, som ligger mer naturlig for meg enn det stort forbruk gjør. Jeg lever etter regelen min om å bruke penger på det som gjør meg lykkelig. Heldigvis gjør det meg lykkelig å spare! Gjør det meg mer lykkelig å se pengene vokse på sparekonto lar jeg være å bruke dem. Jeg har tross alt et mål som gjør at forbruket må holdes lavt.

For å kunne holde den høye spareraten i ti år, må det være rom for noen kjøp. Jeg tror grunnen til at jeg faktisk kjenner lykkefølelse over kjøpene mine er at de er sjeldne. Kombinert med at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for dem. Veloverveide kjøp av ting som gjør meg lykkelig kommer jeg ikke til å slutte med. Jeg kommer til å fortsette med å trene på et dyrt treningssenter, kjøpe pizza nesten hver søndag og å av og til unne meg roser for å pynte opp hjemme. Da får det heller ta 12 lykkelige år før målet er nådd, fremfor 8 hvor jeg virkelig ikke unner meg noen ting.

Jeg tar de mulighetene som kommer til å tjene ekstra penger. Kombinert med at jeg kun bruker penger på det som gjør meg lykkelig, er det mye igjen til sparing hver måned. Det er så morro!hits

Date og restemat

Er det mulig å være romantisk på budsjett? Eller må en date innebære restaurantbesøk, gaver, vin og blomster?

I går ble jeg invitert på en date. Mannen ville ha en kveld uten oppussing, og foreslo en indisk restaurant i vårt nye nabolag. Jeg tenkte litt over hvor koselig jeg egentlig synes det er på en bråkete restaurant, før jeg foreslo:

«Kan vi ikke heller være hjemme?»

Jeg var veldig økonomisk forrige uke. Da slang jeg ekstra grønnsaker i den indiske gryten vi laget. Det ble omtrent dobbel posjon. Halvparten ble spist. Halvparten ble fryst. Vi skal jo kaste ut fryseskapet, og dette var en perfekt anledning til å få spist opp noe av det som ligger i det! Bare å koke litt ris, og middagen var klar!

Date og restemat er ikke den mest naturlige komboen. Jeg er enig i det. Og vi sparte ikke på noe annet. Mannen kjøpte de godeste nan-brødene på den indiske restauranten, og vi åpnet en flaske vin jeg fikk til bursdagen min i mars. Jeg hadde på kjole. Han tenkte stearinlys. Vi hadde det skikkelig koselig uten at det kostet noe særlig.

Det skal ikke mye til før en sen middag blir en date. Tror jeg skal begynne å tenne stearinlys litt oftere.

Del gjerne dine budsjett-datingtips i kommentarfeltet!

God helg 🙂hits

bankkort

Felleskortet

Dette innlegget er nok ikke like relevant for alle, men mange kjærestepar har felleskort. Andre burde kanskje hatt det?

Personlig elsker jeg det. Vår økonomi er helt adskilt. Vi eier to leiligheter sammen, men har adskilte lån. Vi er heldige og tjener omtrent det samme, og deler utgifter 50/50.

Det er ikke alle som er så nøye på det, og mange tenker nok at det alltid blir ca likt til slutt. Det kan godt hende, men uten et system kan fort begge tenke at de har betalt mye i det siste. Eller den ene ender opp med å faktisk betale det meste. Det kan føre til ugreie sitasjoner i fremtiden.

Å dele helt likt kan virke forferdelig pirkete. Hos oss er det jeg som er den pirkete. Nå vet jeg at vi betaler likt for felles utgifter, og det føles godt å ikke måtte føle på det ene eller det andre. Hadde vi ikke hatt felleskort hadde det fort blitt en jobb å gå igjennom kontoutskrifter og å finne ut hvem som hadde betalt for hva. Det hadde blitt for mye, selv for meg som elsker å sitte og regne på alt som har med økonomi å gjøre.

Istedenfor å opprette en felles konto i banken, har vi valgt å bruke kredittkort til fellesutgiftene. Dette høres ikke bra ut, vil nok noen tenke, men for oss er dette helt supert. Vi har alltid penger til det vi handler og betaler regningene hver måned.

Vi har ikke samme bank, og man må vel uansett betale for en konto man skal ha kort til? Sikkert ekstra for kort nummer to også.. Kredittkortene vi bruker er gratis.

De er faktisk bedre enn gratis. Vi samler penger i løpet av året på dem.

bankkort

Det er ikke noe å bli rik av altså. 2 % på dagligvare og 1 % på alt annet. Men det blir kanskje 2000 kr i året. Penger vi ikke har gjort noe for å få. Sånt liker jeg. Vi har to kort, slik at vi får bonus uansett om vi handler på Kiwi eller Coop.

Den største fordelen med å bruke kredittkort til fellesutgifter er at vi ikke betaler noe før vi vet hvor mye vi har brukt. Skulle vi satt inn penger på en felles konto hver måned, hadde jeg ikke ant hvilken sum jeg skulle sette inn. Hvor mye vi bruker varierer ganske mye, så dette passer godt for oss. Regningen deler vi på to. Enkelt og greit!

Hvordan håndterer dere fellesutgifter?hits

IMG_7584

Jakten på strømtyven!

Nå har vi fokus på strømsparing her hjemme. Vi har flyttet til en større leilighet, og her får vi høyere strømregning. Ikke lett å sette fingeren på akkurat hvorfor vi bruker så mye mer strøm her. Vi bruker ingen ovner til oppvarming.

Siden vi ikke bodde her i fjor er det ikke mulig å sammenligne med fjorårets strømforbruk. Men det er ingen grunn til å ikke bli mer bevisste på strømforbruket vårt!

IMG_7584På bildet er vår hovedmistenkte strømtyv. For det første er kjøleskapet digert. Alt for stort for to personer. Størrelsen bidrar bare til at ting blir liggende for lenge, fordi vi ikke kikker i alle skuffene. Å holde så mye luft kald må da koste en del strøm? I tillegg er det veldig gammelt, og har neppe A++ energimerking. Kjøleskapet bråker mye, og venstre dør(frysedelen) åpner seg hver gang vi lukker høyre dør. Hver gang.

Så nå skal kjøleskapet ut! Vi skal bytte kjøkken om ett eller to år. Kjøleskapet er ikke det eneste som er gammelt og upraktisk her. Frem til nytt kjøkken er på plass skal vi bruke et lite kjøleskap vi har hatt stående på boden siden vi flyttet. Før var dette terrasse-kjøleskapet vårt.

 

  • Vi skal begynne å dusje på treningssenteret etter trening, fremfor hjemme.
  • Vi skal bytte dusjhodet til et sparedusjhode. Jeg vet det ikke er all verden å spare på dette, men dusjhodet vi har i dag spyler vann i alle retninger, så det blir deilig å få byttet dette.
  • Vi skal henge opp en håndklestang. Vi fjernet den gamle da vi malte om badet, og konsekvensen har blitt at håndklær ofte havner til vask litt vel raskt. Får vi hengt opp håndklær etter dusjing, vil de tørke raskt, og vi kan bruke dem flere ganger. Vi er jo tross alt helt rene når vi tørker oss! Håndklær fyller alt for raskt opp vaskemaskinen. Nå skal det kjøres færre vask i dette huset. Spare tid, vaskepulver og strøm!
  • Det foreløpige sistepunktet har vi allerede startet med. Det er å dra ut ledninger. Jeg visste faktisk ikke at ladere trekker strøm selvom de ikke er koblet til et apparat. Det vet jeg nå, og har ikke iPhone-laderen i kontakten døgnet rundt lenger. TV-, kaffemaskin-, og laderledninger er nå kun i kontakten når de brukes. Det føles trygt med tanke på at det elektriske anlegget her er såpass gammelt også.

Hva er dine beste strømsparetips?hits

Lavere boliglånsrente (igjen)

Jeg har tidligere her på bloggen oppfordret alle med boliglån til å ringe banken sin, eller en annen bank, for å få lavere rente. Innlegget kan du lese her.

På torsdag tok jeg kontakt med banken min(via e-post) og takket for den gode renten jeg fikk sist. Men nå er det flere banker som reklamerer med renter rundt 2,6 %, så da kan ikke jeg sitte med en rente på 2,8 %!

To minutter etter e-posten var sendt fikk jeg svar. Såklart skulle jeg ha lavere rente! Dagen etter ringte Bankmann, og renten min på boliglånet var satt ned til 2,6 %.

De 4 400 kronene jeg sparer i år går til oppussingsprosjektene i toppleiligheten. Jippi!

Finnes det enklere måte å tjene over 4000 kroner på?hits

1363265926h6vhi

Jeg var redd for aksjer!

Jeg var redd for aksjer frem til april i år. Nå har jeg startet å investere i aksjemarkedet!

Jeg trodde at børsen gikk opp og ned, og man måtte være veldig heldig for å tjene penger. Man måtte ha masse kunnskap om markeder, kurser og selskaper, samt evnen til å tyde rapporter og statistikkk

1363265926h6vhiJeg visste ikke at børsen over tid går opp, og at svingningene kun er en ujevn vei oppover. Sålenge vi har verdiskapning i verden vil børsene gå opp.

Jeg trodde jeg måtte velge selskaper selv, eller samarbeide med en forvalter/investor, som både kunne ta feil og som ville kostet meg dyrt. Burde jeg investere i Statoil, Telenor, DNO eller i selskaper jeg ikke engang har hørt om? Og hva er egentlig fond? Ubesvarte spørsmål og usanne antagelser holdt meg borte fra markedet.

Men nå vet jeg nok til å starte!

 

 

  • En aksje er en del av et selskap. Går det bra med selskapet kan du selge din del dyrere enn du kjøpte den for. Noen selskaper har også utdelinger til aksjeeierne sine hvert år.
  • Skal du investere i enkeltaksjer, bør du ha god innsikt i selskapet du investerer i. I det minste må du kjenne til selskapet. Selger selskapet en vare du har tro på?
  • Risikoen kan være høy når man investerer i enkeltaksjer. Pengene du investerer i enkeltaksjer bør du ha råd til å tape.
  • Et fond er en gjeng med enkeltaksjer. Det kan være aksjer innen samme bransje, samme land eller en god miks.
  • Investerer du i fond har du andeler i mange selskaper. Risikoen er mindre, fordi du vil ha andeler i gode selskaper, som veier opp tapene i dårligere selskap i fondet.
  • Hadde du bare hatt aksjer i de selskapene med høyest vekst, ville du tjent mer enn om du har pengene i fond.
  • Det er en hel verden innen fond. Fond forvaltes av investorer, som tar prosenter av det du setter inn, et årlig forvanltningshonorar, samt prosenter av beholdningen når du selger deg ut av fondet. Disse gebyrene er viktige. De gjør at et fond må vokse ganske mye for at du skal tjene på det. Forvalteren skal ha sin del, også i dårlige tider.
  • Flere og flere tilbyr nå fond uten kjøp- og salgsgebyrer. Det gjør at du kan bytte fond uten å risikere at gevisten går med til kjøp- og salgsgebyrer. Men husk å forsatt ta forvaltningshonoraret i betraktning.
  • De færreste fond slår indeks. Og de som gjør det, gjør det ikke år på år på år. Det er tydeligvis ikke lett å være fondsforvalter, og å treffe riktig på kjøp og salg. Det finnes mange bra aktivt forvaltede fond, men så har vi også hatt en sterk generell vekst de siste årene.
  • Når vi hører at Oslo børs har gått opp og ned, er det indeksen det snakkes om. Hovedindeksen er summen av alle selskapene på børsen sin verdi. Det finnes også indekser innenfor bransjer, som kan gi bedre forklaring på hva som har skjedd i markedet enn hovedindeksen alene.
  • Indeksfond er passivt forvaltede fond. Det er altså ingen forvalter som prøver å time inn kjøp og salg for å gi oss god avkastning på fondsinvesteringene våre. Litt forenklet sagt har et norsk indeksfond har kjøpt seg inn i alle selskaper på Oslo børst. Det gjør at fondet følger indeks.
  • Jeg sparer i indeksfond av flere grunner. For det første er forvaltningshonorarene lave. Skikkelig lave. Det er jo ingen som aktivt forvalter fondet! Og når man vet at få aktive fond slår indeks flere år på rad, føles det trygt å følge en indeks.
  • Gjør et aktivt forvaltet fond det akkurat likt som indeksfondet, vil den som har investert i indeksfondet sitte igjen med mer pga de lave gebyrene.
  • Selv investerer jeg i et globalt indeksfond og et norsk indeksfond. Mest i det globale da det norske market er lite og veldig oljeavhengig.
  • En bør ha lang tidshorisont når man investerer i aksemarkedet. Det vil av og til være dårlige tider. Det viktige er å ikke selge seg ut når det er dårlig kurs!
  • Det kan være lurt å ha en fast spareavtale, slik at du kjøper fondsandeler hver måned. Da kjøper du også andeler når kursen er lav.

Sparer du i fond eller enkeltaksjer?hits

Bli rik! Sakte, men sikkert

Jeg deltar i Viddes målskole. Del opp målet i flere delmål er tema nå. Mitt hovedmål er å innen ti år ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler. Det kan du lese mer om her og her.

Det store spørsmålet er jo hvor mye jeg trenger i oppsparte midler for å kunne leve på avkastningene de gir. Det er nok mer enn jeg klarer å spare, så jeg må sørge for noen passive inntekter etterhvert. Dette om jeg virkelig skal slutte å jobbe om ti år da. Det er jo ikke sikkert. Målet er å ha valgfrihet til å kunne gjøre det.

Uten et definert mål i kroner og øre, har jeg allikevel satt delmål for årene fremover. Da får jeg noen små seire på veien mot det virkelige målet!

2015

  1. Jeg satt målet i april, og startet fond-sparing da. Mer om fond kommer på bloggen i morgen! Delmål 1 blir å ha spart 100 000 kroner i fond i løpet av 2015.
  2. Jeg har et boliglån på 2 279 118 kr. Målet er å 31.desember ha nedbetalt lånet så det er 2 200 000 igjen. I forhold til avdragene jeg betaler i dag ligger jeg 20 698 kr bak.
  3. På bufferkontoen står det 31 500 kr. Målet er at den skal inneholde 50 000 kroner innen utgangen av året. Det ser bra ut nå, da jeg overfører 10 000 til den hver gang jeg får lønning. Men denne kontoen må dekke utgiftene mine i juli, da jeg allerede har brukt feriepengene til å betale ned på boliglånet. I tillegg planlegger vi å kjøpe råloft som kan innlemmes i leiligheten. Det skjer nok ikke før i 2016, men jeg sparer til dette på bufferkontoen, så jo større den er på slutten av året, jo bedre!

2016

  1. Neste år skal utleiligheten selges. Den egner seg ikke til utleie, så selvom inntekten er god har jeg bestemt meg for å kvitte meg med den. Etter mine estimater er boliglånet mitt nede i 450 000 kr etter dette salget.
  2. Jeg skal spare 50 000 kr i fond i 2016
  3. Jeg skal bruke 150 000 på påbygging/oppussing. Dette kan ses på som en investering da kvadratmeterprisen for råloft er lav sammenlignet med verdien kvadratmeterne har når de er innlemmet i leiligheten.

2017 og 2018

  1. Nå skal boliglånet betales helt ned!
  2. Jeg skal også spare 100 000 i fond hvert av årene. Det blir nok både bryllup og forhåpentligvis baby i løpet av disse årene, så lista legges foreløpig der.

2019, 2020 og fremover

  1. Spare minst 250 000 i fond hvert år. Holder jeg på med det til og med 2024 vil jeg ha 2 500 000 kr i fond(har regnet med en rente på 7 % hvert år). Det begynner å ligne noe!

Jeg skylder lånekassen 210 878 kr. Hver måned går 1183 kr til dette lånet. Jeg planlegger å la det løpe som det gjør. På lang sikt vil det lønne seg å plassere pengene i fond fremfor å innløse dette lånet, som har lave renter.

Blir glad for innspill, spørsmål og heiarop!hits

Hva ønsker du deg?

Hva svarer du om familie og venner tar kontakt før bursdag og jul? «neei. Jeg har vel alt jeg trenger..» Det bør du slutte med.

Givere elsker å få konkrete ønsker, og du elsker å få ting du virkelig har bruk for. Jeg har begynnt å bli flinkere til dette. Jeg kommer jo på ting jeg ønsker meg av og til. Aldri når noen spør så klart, men når jeg f.eks ser noe hjemme hos andre, noe går i stykker eller en ny bok har kommet ut.

Så jeg har en liste. Skriver opp smått og stort gjennom året. Ofte ting jeg ikke tar meg råd selv. Eksempler er fine håndklær jeg strengt tatt ikke har bruk for, duftlys, abonnement på favorittbladet, ansiktskremer og vinglass. Skriv opp ønskene dine når du kommer på dem du også! Helst på mobilen, om du som meg har med denne rundt overalt. Når spørsmålene kommer har du listen klar. Enkelt for giver, bedre for deg!

Lag to lister mens du er i gang. En til deg, en med gaveideer til andre. Er man litt oppmerksom når man er sammen med venner og familien kommer det stadig opp ting de trenger, eller ønsker seg. Skriv det ned, og «spar» på ønsket til vedkommende har bursdag. Det er så deilig å ha ønsker klare når bursdager dukker opp. De er, på samme måte som 24. desember, forutsigbare, men kan allikevel komme som julekvelden på kjerringa.

Impulsskjøp bli ofte dyre, og lite vellykket. Vet du hva du skal kjøpe i god tid, har du også muligheten til å finne ut hvor du kan få tak i gaven billigst mulig. Og det er så morro å gi bort noe mottakeren har glemt at de ønsket seg!hits

14103229253277s

Tabbe!

I August skal jeg og Mannen på bryllup i Hellas. Det blir årets ferietur. Her kan du lese om hvordan jeg økte feriebudsjettet, som var litt knapt på 10 000kr for fly og hotell i 10 dager.

Jeg endret reiseruten fra 5 dager på Santorini, 3 dager på Mykonos og 2 dager i Athen etter å ha lest denne artikkelen i VG. Etter den så varmt anbefalte Athen, blir det 5 dager der. Vi dropper Mykonos. Det er strender på Santorini og i Athen også.

14103229253277s

Av de fem dagene på Santorini blir vi to dager på den billige strandsiden og tre dager på den dyrere klippesiden. Det ene hotellet ville ikke ta kredittkortet mitt, så bestillingen min ble kansellert. Da jeg skulle bestille på nytt var det ikke ledige rom, så jeg endte opp med et annet hotell. Og det var da jeg tabbet meg ut.

Jeg valgte såklart det billigste alternativet; umulig å kansellere. Jeg skulle jo ikke avlyse!

Før jeg oppdaget at jeg hadde bestillt hotell på de samme nettene jeg allerede hadde booket hotell til oss på Santorini. Å nei! Hele budsjettet var bortkastet når jeg greide å dobbeltbooke oss i noen netter, mens vi ikke har hotell andre netter.

Hotels.com var hyggelige på telefonen, men det hjelper jo ikke når det var umulig for dem å trykke på angreknappen.

Så jeg ringte til Hellas. Ingen ting skulle være uprøvd om jeg skulle måtte leve med denne budsjett-nedturen! Resepsjonisten forstod hvor nedfor jeg var, men hadde ikke mulighet til å endre datoene på reservasjonen.

Så fikk jeg e-post:

«I was informed by my colleague that you made a mistake on dates and wish to change.
We cannot change dates for reservations through other sites.
But what we can do is to cancel the reservation.
So I am cancelling for you now, so you can enter perhaps other new reservations with correct dates, if there is availability of course. I believe this solution satisfies you.»

Gjett om det gjorde! Made my day! -nå må jeg bare komme ned i hvilepuls før jeg booker igjen, så det ikke blir en tabbe til 🙂


I Athen har vi bestillt et skikkelig luksus hotel, da det var gode priser der. På Santorini velger vi billig, da luksus ville kostet mer enn det smaker, for vår del.

Ender på ca 12 000 for fly og 10 netter på hotell for oss nå. Godt fornøyd og penger igjen til opplevelser!hits

Kjøp billig eller dyrt

Overskriften er ikke så intetsigende som den kan virke ved første øyekast. Jeg har et poeng og en mening bak utsagnet. Kjøp billig eller best er nok tydeligere.

Husker du spillet «The Sims»? Der skulle du bygge og innrede hus til «simmer», som skulle utdanne seg, jobbe, kjøpe hus, stifte familie. Det samme som de fleste av oss holder på med i det virkelige livet egentlig. Simmene ble sinte og lei seg om de ikke hadde do, seng og mat, og glade når de hadde ekstra fine møbler og utstyr. Om du kjøpte det beste kjøleskapet ble ikke simmen bare mett, den ble også veldig glad, samtidig som maten holdt seg lengre. Simmen ble mest uthvilt i den beste(dyreste) sengen, samtidig som de fikk nok søvn i en billigere variant også.

For man måtte i spillet, som i livet, prioritere. Man har ikke råd til alt. Og i livet som i spillet dekker du dine basalbehov med den billigste utgaven av ting. Men en høyere standard eller finere design på tingene vil gjøre deg mer fornøyd.

Så her er taktikken:

Nøy deg med den billigste utgaven. Dette gjør du helt til du har råd til å prioritere den standarden som gjør deg lykkelig. Det kan være snakk om gafler, sofa eller vannkoker(i det tilfelle en kjele du allerede har). Alt man trenger i huset.

Det er flere grunner til dette. For det første, i en etableringsfase, har du ikke råd til det beste av alt. Da er det bedre å prioritere å kjøpe det beste av det som er viktigst for deg og det billigste du kan få tak i av resten. Loppis, brukthandel, ting du kan få gratis av venner og familie er bra. I tillegg til det du finner billig på finn.no.

Ikke gå for en mellomløsning! En kommode som er helt grei, men ikke den du egentlig ønsker deg til 599,- er et dårlig kjøp i forhold til en du finner på loppis til 50,-

Grunnen til det er at du kommer til å ville bytte den ut når du får råd til det. Sparingen til superkommoden vil ta lenger tid da du begynner på  minus 549,-.

En kommode som er helt grei, men ikke den du ønsker deg til 599,- er også et dårlig kjøp i forhold til superkommoden til, la oss si, 2 500,-. Det er to grunner til det.

  1. Du kommer til å ville ha superkommoden resten av livet. Eller la oss si 50 år. Det blir 50 kr i året det. For en super kommode som gjør deg glad i tillegg til at den oppbevarer klærne dine. Etter 50 år er kanskje noen er heldig å arve den, eller den er utslitt og havner på sankthansbålet.
  2. Du skifter kanskje stil, og blir lei av kommoden etter 3 år. En fordel superkommoden har som ikke mellomløsningen har er at den er verdt noe. For noen andre. Den har annenhåndsverdi. Du kan selge den videre!

Jeg mener ikke å oppfordre til dyre kjøp. Vil du bare ha en kommode som er funksjonell, kjøp en kommode som er bare funksjonell. Gjerne brukt! Poenget mitt er at OM du går til innkjøp av noe som er dyrere enn det billigste du kan få tak i, sørg for at det er noe du virkelig vil ha, og som du vil ha lenge. Da sparer du både miljø og egen lommebok.

Dette prinsippet gjelder også biler, håndvesker og til en viss krad klær. Det kan virke rart å tenke på annenhåndverdi allerede når du går til innkjøp av noe. Men heldigvis er det vanligvis de produktene som har en bra annenhåndverdi du kommer til å ville ha lenge selv. Dropp mellomløsningene. De bidrar negativt til økonomien uten å gjøre deg lykkelig.

Et unntak jeg har er seng. Jeg har ikke tatt meg råd til en super duper seng, men da det kommer til å bli en del år til jeg gjør det gikk jeg for en ny seng som ikke var den beste, men samtidig ikke den biligste.

Hvilke unntak har du?

Kjøper du billig eller best?hits