Kjøp billig eller dyrt

Overskriften er ikke så intetsigende som den kan virke ved første øyekast. Jeg har et poeng og en mening bak utsagnet. Kjøp billig eller best er nok tydeligere.

Husker du spillet «The Sims»? Der skulle du bygge og innrede hus til «simmer», som skulle utdanne seg, jobbe, kjøpe hus, stifte familie. Det samme som de fleste av oss holder på med i det virkelige livet egentlig. Simmene ble sinte og lei seg om de ikke hadde do, seng og mat, og glade når de hadde ekstra fine møbler og utstyr. Om du kjøpte det beste kjøleskapet ble ikke simmen bare mett, den ble også veldig glad, samtidig som maten holdt seg lengre. Simmen ble mest uthvilt i den beste(dyreste) sengen, samtidig som de fikk nok søvn i en billigere variant også.

For man måtte i spillet, som i livet, prioritere. Man har ikke råd til alt. Og i livet som i spillet dekker du dine basalbehov med den billigste utgaven av ting. Men en høyere standard eller finere design på tingene vil gjøre deg mer fornøyd.

Så her er taktikken:

Nøy deg med den billigste utgaven. Dette gjør du helt til du har råd til å prioritere den standarden som gjør deg lykkelig. Det kan være snakk om gafler, sofa eller vannkoker(i det tilfelle en kjele du allerede har). Alt man trenger i huset.

Det er flere grunner til dette. For det første, i en etableringsfase, har du ikke råd til det beste av alt. Da er det bedre å prioritere å kjøpe det beste av det som er viktigst for deg og det billigste du kan få tak i av resten. Loppis, brukthandel, ting du kan få gratis av venner og familie er bra. I tillegg til det du finner billig på finn.no.

Ikke gå for en mellomløsning! En kommode som er helt grei, men ikke den du egentlig ønsker deg til 599,- er et dårlig kjøp i forhold til en du finner på loppis til 50,-

Grunnen til det er at du kommer til å ville bytte den ut når du får råd til det. Sparingen til superkommoden vil ta lenger tid da du begynner på  minus 549,-.

En kommode som er helt grei, men ikke den du ønsker deg til 599,- er også et dårlig kjøp i forhold til superkommoden til, la oss si, 2 500,-. Det er to grunner til det.

  1. Du kommer til å ville ha superkommoden resten av livet. Eller la oss si 50 år. Det blir 50 kr i året det. For en super kommode som gjør deg glad i tillegg til at den oppbevarer klærne dine. Etter 50 år er kanskje noen er heldig å arve den, eller den er utslitt og havner på sankthansbålet.
  2. Du skifter kanskje stil, og blir lei av kommoden etter 3 år. En fordel superkommoden har som ikke mellomløsningen har er at den er verdt noe. For noen andre. Den har annenhåndsverdi. Du kan selge den videre!

Jeg mener ikke å oppfordre til dyre kjøp. Vil du bare ha en kommode som er funksjonell, kjøp en kommode som er bare funksjonell. Gjerne brukt! Poenget mitt er at OM du går til innkjøp av noe som er dyrere enn det billigste du kan få tak i, sørg for at det er noe du virkelig vil ha, og som du vil ha lenge. Da sparer du både miljø og egen lommebok.

Dette prinsippet gjelder også biler, håndvesker og til en viss krad klær. Det kan virke rart å tenke på annenhåndverdi allerede når du går til innkjøp av noe. Men heldigvis er det vanligvis de produktene som har en bra annenhåndverdi du kommer til å ville ha lenge selv. Dropp mellomløsningene. De bidrar negativt til økonomien uten å gjøre deg lykkelig.

Et unntak jeg har er seng. Jeg har ikke tatt meg råd til en super duper seng, men da det kommer til å bli en del år til jeg gjør det gikk jeg for en ny seng som ikke var den beste, men samtidig ikke den biligste.

Hvilke unntak har du?

Kjøper du billig eller best?hits

Hvordan spare smart

Dette innlegget handler ikke om hvordan man kan finne penger å spare, men hva man gjør med de pengene som spares. Blir et langt innlegg i dag om boligsparing, bufferkonto, kortsiktig sparing, langsiktig sparing, renter, avdrag, avdragsfrihet og aksjefond.

Sparer du til bolig kan du lese dette blogginnlegget jeg skrev om emnet. BSU er kjempesmart! Er BSU-kontoen full bør du spare på sparekonto. Det er flere banker som har spesialkontoer til unge boligsparere som har spart maksbeløpet på BSU. Undersøk hva din bank tilbyr!

Annen kortsiktig sparing, som f.eks sparing til bryllup, ferie eller bil bør også gjøres på sparekonto i banken. Med de lave rentene vi har nå, vil ikke sparepengene dine engang holde følge med inflasjonen. Men har du kortsiktige mål er det viktig å ha pengene tilgjengelig, og uten risiko for tap.

Selv uten kortsiktige sparemål er det lurt å ha noen tilgjengelige midler. Størrelsen på denne bufferen bestemmer du selv. Har du fast jobb med lang oppsigelsestid kan denne være noe mindre enn en selvstendig næringsdrivende med varierende inntekter bør ha. Helse, familieforhold og tilstand på bolig og bil er andre ting som vil ha innvirkning på hvor stor denne kontoen bør være.

Du bør også tenke igjennom på forhånd hva disse pengene skal kunne brukes til. Er det store kriser som sykdom, arbeidsledighet eller uventet flytting? Eller er det lov å bruke av denne kontoen til shopping og storbyturer? Selv er jeg for å ha så få kontoer som mulig, og skiller ikke kortsiktig sparing og krisekapital på to kontoer. Derfor slutter jeg heller ikke å sette penger inn på denne kontoen når det står 50 000 kroner på den (som er beløpet jeg har valgt å ha som buffer).

Så er vi over på langsiktig sparing. Oppbygging av formue.

Å ha høy belåningsgrad på egen bolig er ok nå som rentene er lave, og det må, for mange, til for å kunne kjøpe den standarden man ønsker seg. Etter et boligkjøp følger ofte flere store utgifter. Ny sofa? Litt oppussing? Mye oppussing? Større kjøkkenbord? For førstegangskjøpere er det mye man trenger, og det er fristende å fornye alt fra bestikk og håndklær til seng og stoler. Tips til dere kommer på bloggen i morgen. Poenget mitt her er at avdragsfrihet kan virke som en veldig lur ting når innkjøpene står i kø.

Jeg vil absolutt ikke anbefale noen å ha et avdragsfritt lån, før lånet er på et komfortabelt nivå. Virker det helt umulig å skulle betale noe mer enn rentene hver måned har du kjøpt for dyrt. Og hva gjør du om renten blir 5 % eller 10 %? Det er ikke lenge siden boliglånsrenten i Norge var så høy, og til og med høyere.  Regn ut hva du måtte ha betalt i renter om renten var på 5-6 %, og betal inn dette, er mitt råd.

Så hva er et komfortabelt nivå? For noen er det å ikke ha gjeld på boligen i det hele tatt. Andre har økonomi og nerver til å eie kun 15 % av egen bolig. Her hvor vi har hatt en veldig sterk boligprisvekst lenge har sistnevne gruppe fått høyere og høyere eierandel i boligen uten å betale ned på lånet i det hele tatt. Men hvor lenge kan vi regne med en slik prisvekst?

For meg er komfortabelt nivå et sted rundt 50 %. Når halvparten er finansiert av egenkapital føler jeg meg trygg. Da vil verken høyere boliglånsrenter eller fallende boligpriser utgjøre en trussel for meg.

Men… en rente på under 3 % er det lett å slå. Med lang horisont vil aksjemarkedet slå dette med god margin. Da vil det lønne seg å heller plassere pengene der. Avdragsfrihet er greit når pengene investeres i noe som lønner seg mer. Det trenger ikke å være aksjer. Det er flere måter å f.eks. investere i eiendomsmarkedet, uten at jeg skal gå inn på det i dag.

Jeg liker å se at lånet blir mindre hver måned, så avdragsfrihet er ikke noe for meg. I tillegg er jo ikke historisk avkastning en garanti for fremtidig avkastning, så det føles trygt å ikke gå «all in» på børsen. Det er lurt å gå inn i aksjemarkedet litt og litt, slik at man også kjøper når kursen er lav. Derfor sparer jeg i fond hver måned selvom jeg har gjeld.hits

Jeg sparer 91 % av lønnen min hver måned

Det er lett å spare når målet er klart. Alt jeg sparer i dag bidrar til den fremtiden jeg ønsker meg. Jeg holder derfor forbruket lavt. Folk tror at det går utover livskvaliteten. Faktum er at det gjør det. På en positiv måte!

«Innen ti år skal jeg ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler», er målet, og da er det jo bare å spare.  Pengeblogg mener i sin målskole at jeg bør finne gode grunner til at jeg vil nå akkurat dette målet. Det skal bidra til å holde motivasjonen oppe.

So here we go:

  • Jeg ønsker meg et liv med lite stress
  • Jeg ønsker meg barn, og tid til å være sammen med dem
  • Jeg ønsker å bevare det gode forholdet til Mannen
  • Jeg vil ha tid til å trene
  • Jeg vil ikke at småting som en tannlegetime skal bli et logistikk-prosjekt i familien og en økonomisk bekymring for meg
  • Jeg ønsker ikke å bekymre meg for penger i det hele tatt
  • Jeg vil ha tid til venner og de eldre i min familie
  • Jeg vil kunne gjøre ulike prosjekter, men ikke være bundet opp i en jobb fra 8 til 16 hver eneste dag
  • Jeg ønsker meg en harmonisk familie, som ikke er fanget i tidsklemma
  • Jeg ønsker meg muligheten til å legge ut på lange reiser. Reisene vil jeg tilpasse familielivet, ikke en arbeidsgiver.

Dette er grunnene til at jeg sparer masse nå. For å kunne si opp jobben når det måtte passe. Og det er faktisk veldig deilig å ikke kjøpe hele tiden. Det bidrar blant annet til at det er lett å holde det ryddig hjemme. Jeg merker også at jeg setter større pris på de tingene jeg faktisk velger å bruke penger på.

«Har du 80-90% i sparing? Det må være en høy lønn du har. Imponerende» ble det kommentert her på bloggen. Men lønnen min er helt vanlig. Jeg regnet over for å kunne være presis med dere:

Jeg sparer 91 % av lønnen jeg får utbetalt hver måned. Dette er fordelt på tre ting; Avdrag på boliglån, fondssparing og opparbeidelse av buffer/tilgjengelige midler.

En del av bufferen skal brukes om ikke så lenge, så mye av sparingen som går hit er kortsiktig.

Det er derfor 78 % av lønnen min som går til langsiktig sparing. Selv uten tanke på målet er det gøy å spare så mye! Å se at lånebeløp går ned, og beløpet sparte kroner går opp er så gøy!

Som dere ser er andelen som er igjen å «leve» for er veldig liten. Etter at renteutgiftene på boliglånet er regnet inn er summen faktisk negativ. Så hvordan gjør jeg det mulig for meg å spare så mye?

Svaret er dessverre veldig enkelt. Jeg jobber mer… Jeg er heldig å ha en hobby som gir inntekt på ca 2 000 kr i måneden. Noen ganger mer. Det tar tid, men er samtidig noe jeg trives med å gjøre.

Jeg har også en utleiebolig som dekker(nesten i alle fall) de utgiftene jeg deler med Mannen. Mat, husleie, materialer til oppussing, strøm og internett. Utleie tar også tid. Det er tre leieboere som skal følges opp, men vi bor heldigvis i nærheten og er ofte hjemme. Det er på ingen måte en ideell utleieenhet, og problemer med rotter i kjelleren, 3 partysvensker som viste seg å være 6, vannlekkasje i boden og et nyoppført nabobygg som ødelegger blokka vår hører med. Heldigvis har vi tid og ork til sånne ting nå, og selv om vi har en del penger bundet opp her er det en god investering.

En krone her, en krone der. For å spare må man kutte forbruket. Men mer effektivt vil det i mange tilfeller være å øke inntekten!

Jeg tenker mye på om det vil lønne seg mest å betale ned lånet raskest mulig, eller å investere så mye som mulig i fond. Foreløpig gjør jeg begge deler. Hva med dere? Del gjerne noen tanker i kommentarfeltet!

bilen min

El-bil – Et regnestykke

Da jeg møtte Mannen eide jeg en gammel bensin-bil. Han hadde diesel-bil. Nå har vi en el-bil på deling, og jeg er så stolt av den bilen! Følelsen av å kjøre en helt ny bil gjør meg glad når jeg vet den ikke var dyr å kjøpe eller dyr i drift.

Vi jubler når vi kjører gratis gjennom bomringen og når jeg greier å lukeparkere uten å bli stresset. Den er miljøvennlig og økonomisk, kort og smal. Den har plass nok til fire voksne mennesker, og det er veldig enkelt å legge ned baksetene om vi har mye med oss. Den lille bilen rommer utrolig mye!

Men over til regnestykket:

Bilen er en Peugeut iOn; samme bil som Mitsubishi i-MiEV og Citroën C-Zero. Den kostet 149 000 kr. Vi betalte selvsagt kontant for bilen, og har da ikke lån på kjøpesummen. Verditapet er stort på El-biler, og batteriets forventede levetid er ti år.

Jeg bor i Oslo sentrum, og jobber utenfor bomringen. 30 kr hver vei og 230 arbeidsdager i året gir 13 800 sparte kroner. Vi bruker også bilen på kveldstid og i helgene, så jeg skrur opp beløpet vi sparer på bomavgifter til 15 000 kr per år.

Årsavgiten er 425 kr, så der sparer vi 2 635 kroner i året i forhold til de 3 060 kronene det koster for en liten bensinbil.

Jeg lader på gratis ladestasjoner eller på jobb. Vi kjører ca 800 km i året med bilen, noe som gir litt over 5 000 kroner spart sammenlignet med fossilt drivstoff.

Forsikring koster ca like mye, så jeg tar ikke med forsikringspremien i dette regnestykket.

bilen min

For å oppsummere:

  • Vi sparer 15 000 kroner i året i bompenger.
  • Vi sparer 2 635 kroner i året på årsavgift.
  • Vi sparer 5 000 kroner på å ikke fylle bensin/diesel.
  • Tilsammen sparer vi 22 635 kroner i året i sammenlignet med en bensinbil!

I praksis sparer vi nok enda mer da denne bilen er helt ny og har fem års garanti. Hadde vi hatt en eldre bil måtte vi regnet med reparasjoner og flere servicer.

  • Etter seks år har vi spart like mye som bilen kostet oss å kjøpe.

Kult, ikke sant?hits

11049216_764764073638469_1900956456_n

Jeg lever luksuslivet!

Jeg starter hver dag med en kaffe latte i sengen. Så kjører jeg bilen vår, som var helt ny i september, til jobb. I kveld skal jeg trene på et av de beste treningssentrene i Oslo, før jeg skal legge meg i boblebadet hjemme i den store toppleiligheten jeg bor i sentralt i Oslo. Der skal jeg ligge så lenge jeg orker. Hvis det ikke er sol ute da. Da sitter jeg heller på en av de to terrassene våre. Jeg lever et luksusliv, med en bankkonto som vokser seg større for hver måned.

11049216_764764073638469_1900956456_n

Hvordan er det mulig? Hvordan kan jeg ha alt ønsker meg og allikevel spare så mye som jeg gjør? Jobben min er helt vanlig. Lønnen min også.

Det enkle svaret er at jeg bruker mindre enn jeg tjener, og sparer resten. Det daglige forbruket mitt er minimalt. Se igjen på dagen jeg beskriver ovenfor.

  • Kaffen drikker jeg hjemme, selv om jeg har en Starbucks kaffebar i underetasjen.
  • Bilen vår er elektrisk, så jeg sparer faktisk penger på å kjøre den fremfor å ta toget. Sammenlignet med en bensinbil sparer jeg enda mer. Et eget innlegg om drømmebilen kommer på bloggen i morgen.
  • Abonnement på treningssenteret gir helsegevinst samtidig som det er en lykkeinvestering. Jeg trives så mye bedre med meg selv når jeg trener, og sammen med Mannen blir det ofte en tur på treningssenteret. Engangskostnaden per trening blir ikke særlig høy. I forhold til en annen type date sparer vi masse!
  • Å slappe av i badekaret med en podcast eller et magasin koster ikke mer enn de literne med varmtvann jeg bruker(abonnement på magasinet fikk jeg i bursdagsgave). I forhold til på et spa eller svømmehall, er det mye roligere hjemme på badet mitt. Der får jeg virkelig samlet tankene.
  • Ved å ligge i badekaret slipper jeg å se på TV. Det er lett å tro at man ikke blir påvirket av reklame og produktplasseringer. Jeg er ikke så sikker. Uansett greit å ikke vite hva reklamen mener jeg trenger for å bli lykkelig.  Jeg er jo allerede det! Ikke har vi mange kanaler heller. Vi betaler NRK-lisensen, men har ingen kanalpakker, netflix eller lignende.
  • Å bo sentralt gjør det enkelt å komme seg steder, også til fots. Det er mange fristelser i en storby, men mengden av butikker gjør det også lett å sammenligne varer og vurdere priser før jeg går til innkjøp av noe.
  • Leiligheten var veldig dyr, og vi bruker penger på oppussing. Det er noe jeg helt bevisst prioriterer. Å bo fint gjør meg lykkelig, og det er derfor viktig. Vi kjøpte stort nok til at vi slipper å flytte den dagen vi skal bli flere. Kjøp, salg og flytting koster mye, så det vil for de fleste være økonomisk smart å gjøre dette så sjelden som mulig. Jeg har plass nok i leiligheten til å ta i mot gjester og familie. På overnatting, eller bare på kaffe- og middagsbesøk. Det sparer oss penger i forhold til å måtte møte folk ute på restauranter og kafeer, samtidig som jeg synes det er så mye hyggeligere.

Jeg er veldig heldig som lever som jeg gjør. Men jeg ikke fått noe uten å jobbe for det. Jeg bruker pengene jeg tjener på å gjøre med lykkelig, og kjøper ingen ting som ikke gir meg lykke. Gjør du?hits

Santorini – på budsjett?

Årets ferietur går til Hellas, og Mannen og jeg gleder oss veldig!

Hadde det ikke vært for en hyggelig invitasjon til bryllup på Santorini hadde vi nok prioritert oppussing denne sommeren. Det fine været vi hadde i Norge i fjor, gjør at vi ikke hadde tatt det så tungt om det ble Oslo-sommer i år igjen. Allikevel blir det så deilig/fint/gøy/morsomt/romantisk/kult å dra på tur!

Nå som jeg har startet blogg om privatøkonomi ser jeg på turen med litt andre øyne. Hvor mye koster det egentlig for oss to med en ferie i Hellas? Hvordan kan vi finne den riktige balansen mellom billig og skikkelig fint?

Ingen tvil om at Hellas generelt er fint for to sparegriser på tur. Santorini er derimot ikke det billigste stedet. Vi har derfor endt opp med å ikke bo på Santorini hele ferien. En greker vi pratet med mente også at det holdt med et par dager på den vakre øya.

Mannen utfordret meg til å finne fly og hotell til 10 000 kroner. Det startet veldig bra. Det koster 948 kroner for to voksne og en koffert å fly direkte til Santorini en onsdag kveld kl.22.10. Det kan koste over 18 000 kroner for flybilletter til Santorini samme onsdag med to mellomlandinger(uten koffert). Så da ble det kveldsflygning på oss. Og kun en koffert. Begge kan ha håndbagasje, så vi valgte å ikke betale mer for enda en koffert.

2 694 kr for to voksne og en koffert hjem fra Athen 10 dager senere. Fornøyd med prisen her også.

6 358 kr igjen til å dekke hotell på Santorini(5 netter), Mykonos(3 netter) og Athen(2 netter). Ikke så fornøyd. Jeg måtte ta en prat med Mannen.

«10 000 kroner er ikke så mye altså. Hvis vi vil ha det litt..ehh..fint»

«nei vel, hvor mye mer må vi ut med da?»

«Ingen ting!»

Forslaget mitt var å leie ut vår egen leilighet til feriegjester som skal besøke Oslo, mens vi selv er i Hellas. Pengene vi tjener bruker vi til å oppgradere standarden på vår egen reise.

Noen andre kan nyte livet i Toppleiligheten mens vi nyter livet i Hellas. Kult, ikke sant?

goals

38 år og pensjonist?

Jeg har aldri tenkt mye på å sette mål for meg selv, men jeg har hatt et ønske om å bo veldig fint. Uten at det har vært definert som et mål, må jeg si at det målet er nådd nå. Det er derfor på tide at jeg setter meg et nytt ordentlig mål! Pengeblogg har startet en målskole i 14 deler. Jeg slenger meg på, og vil blogge om både målet og veien til målet jeg setter meg.

Første oppgave er å definere målet. Når jeg tenker på det store bildet er det jo mye jeg ønsker meg! Stressfritt liv, lykkelig familie, hjelpe andre mer, bedre tid til venner, mer fokus på trening, mindre forpliktelser og mer av alt som er herlig! Noe som kan bidra til alt det, og som jeg tenker mye på for tiden er «økonomisk uavhengighet».

Målet skal være SMART; Spesifikt, Målbart, Ambisiøst, Realistisk og Tidsbestemt, beskriver blogginnlegget. Målet mitt om økonomisk uavhengighet innfrir ikke noen av disse kravene, så jeg må omformulere.

«Jeg skal kunne leve på oppsparte midler og avkastninger fra disse.» gjør målet Spesifikt.

«Jeg skal jobbe i ti år til. Deretter skal jeg leve på oppsparte midler og avkastninger fra disse.» gjør målet Tidsbestemt.

«Innen ti år skal jeg ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler» gjør målet mer Målbart, selv om jeg gjerne skulle hatt en sum som gjør det lettere å måle fremgang i kroner. Det er bare så altfor mange faktorer som spiller inn her. Mer om disse i senere innlegg.

Ambisiøst å skulle avslutte yrkeskarrieren før jeg fyller 40? Høres nok fryktelig lite ambisiøst ut for mange. Men for meg vil det å ha sikret meg for fremtiden med en så kort karriere være ambisiøst.

Realistisk? Tiden vil vise! Målet vil kanskje endre seg med tiden også. Kanskje jeg finner en jobb jeg vil være i lenger? Hovedpoenget med målet er ikke at jeg absolutt må slutte å jobbe når det er nådd, men å ha mulighet til å slutte om jeg skulle ønske det. Jeg har lyst til å gjøre prioriteringer etter hvordan livet mitt ser ut og hva jeg ønsker, ikke etter hva som er mulig å kombinere med full jobb. Et eksempel vil være å kunne være hjemme med barn, eller å kunne dra på lengre reiser/bo i utlandet. Å ha nok penger vil kunne gi meg denne friheten. Derfor sparer jeg til dette målet.hits

Kjøpe leilighet sammen

Vi var på visning i Toppleiligheten to ganger. Men vi skulle reise jorda rundt, og hadde ikke planlagt å kjøpe bolig sammen enda.

Vi snakket mye om hvordan vi ville fått det dersom vi byttet ut reisen med oppussing av leilighet. En leilighet som fikk alle andre boliger vi kikket på til å virke så kjedelige. Entusiasme rundt denne leiligheten var vi tydeligvis alene om å ha, og Toppleiligheten forble usolgt.

Etter noen måneder klarte vi ikke å holde oss lenger. Vi bestemte oss for å droppe den store reisen, og la inn bud.

Nå har vi bodd her i snart tre måneder, og stortrives!

Vi sparkler og maler, planlegger og drømmer. Vi vil bygge på innover i råloftet, rive vegger, skifte ut bad, slipe gulv, sette inn nytt kjøkken, bygge bod, kontor og male terrassen. Vi koser oss så mye!

Men over til det jeg skulle snakke om i denne bloggposten; finansieringen.

Jeg hadde hittill eid leilighetene mine alene, og regnestykkene har vært enkle; jeg betaler 100 % og eier 100 %.

Nå var det den dyre nye leiligheten, den leiligheten jeg hadde fra før av og en annen person inne i bildet.

Vi sogte leiligheten hans, men ønsket å beholde min. Jeg hadde jo bare hatt den i et år, og det fungerte fint å leie den ut. Hvordan skulle vi da dele den nye felles leiligheten?

Jeg søkte mye rundt på nettet, og var til og med i kontakt med en advokat. Ingen av modellene som ble beskrevet passet for oss. Vi ville begge ha full kontroll, samtidig som det skulle føles rettferdig.

Vi tjener omtrent like mye, men han hadde ganske mye mer egenkapital enn meg. Det jeg hadde var også stort sett bundet opp i utleieleiligheten.

Vi ble enige om at det viktigste for oss var at vi hadde det samme å rutte med etter at lånene våre var betalt hver måned, og at jeg trengte å eie en betydlig andel av Toppleiligheten for å føle at den var felles.

Mannen kjøpte derfor halve utleieleiligheten av meg. Denne gir leieinntekter hver måned, som vi nå bruker til mat og annet felles forbruk.

Toppleiligheten eier jeg 35 % av, mens Mannen eier 65 %. Da er lånene våre omtrent like store. Jeg lånte opp i utleieleiligheten, han i Toppleiligheten. Å ha egne lån gjør det mulig for oss å ha full kontroll på hver vår kant. Vi kan også nedbetale ekstra uten å måtte regne ut hvem som eier hvor stor del av leilighetene på nytt.

Jeg er så glad for denne løsningen, selvom det måtte mye tenking og regning til for at det skulle både føles og være rettferdig og riktig.

Hvis man ikke er kjærester vil det være enda viktigere å snakke grundig gjennom hva som er viktig for de som skal bo sammen. Brødre eller venninner kan få mye igjen for å kjøpe bolig sammen, men vil være avhengig av en fordeling som føles riktig for begge. Det aller enkleste vil være å dele 50/50, men det vil ikke si at det er det riktige for akkurat dere.

 

file5981299536848

Spare til bolig

Forrige uke blogget Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, om hvor dyrt det er å være singel. Innlegget kan du lese her.

«Å etablere seg på boligmarkedet er også en langt mer kostbar affære dersom man er én. Den bratte boligprisveksten har gjort terskelen for førstegangskjøpere svært høy, og for mange er det umulig å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt.»  skriver Elin

Personlig har jeg stor sans for Elin, og sparetipsene hun kommer med på bloggen og på Instagram. Og jeg er enig i at det ikke er billig å kjøpe egen bolig. Men å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt er på ingen måte umulig. Så lenge den single er interessert i å legge til side penger til sin egen drøm.

Ønsker du deg på sixpack til sommeren er det for sent å begynne treningen i mai. Dette overrasker ingen. Du må starte treningen i god tid før sommeren banker på døra. På samme måte er boligdrømmen noe det vil ta tid å realisere. Du har ikke råd til noe som koster flere millioner kroner hvis du ikke har spart opp penger. Hvordan kan det egentlig komme så overraskende på oss? Det er jo ingen menneskerett å eie egen bolig. På samme måte som det ikke er det å ha en veltrent kropp. Det krever noe. Det krever at vi tar ansvar for våre egne drømmer. Vi er heldige i Norge som har mulighet til å få store lån i banken. Bankenes retningslinjer sier at du trenger kun 15 % av kjøpesummen for å realisere boligdrømmen. Resten kan du låne, om du har råd til å betale renter hver måned.

Koster boligdrømmen 2 000 000 kr, vil man trenge en egenkapital på 300 000 kr. Selv om det kun er 15 % av boligens verdi, er det en betydelig sum. Å skrape sammen dette på en måned eller to er umulig. Derfor må vi som har en drøm om å eie egen bolig i ung alder starte sparingen tidlig.

Har du hørt om BSU? Helt sikkert. BSU er en skikkelig kul spareform for de mellom 13 og 33 år. Det er en bankkono med høyere rente enn andre sparekonti, og du kan trekke fra 20 % av innskuddet på skatten!

På grunn av skattefordelen låses pengene du har spart hvert år, og maksbeløpet du kan spare er 25 000 kr. Det er 2 000 kr i måneden det. Absolutt ikke et uoverkommelig sparebeløp for en med inntekt. Og du bør ha inntekt før du starter BSU-sparingen for å ikke gå glipp av skattefordelen på optill 5000 kr i året.

Du kan totalt spare 200 000 kr på denne kontoen. Det er 8 år med full sparing. Sparer du de 2 000 kr i måneden fra det året du fyller 18, vil kontoen være «full» når du er 25.  Beløpet vil ha oversteget 250 000 kr når du er 28 år. Og har du greid å spare 2000 i måneden også etter BSU-kontoen er full, eller kanskje til og med har intensivert sparingen nå som målet nærmer seg? Gratulerer! Du er klar til å kjøpe egen bolig.

Dere andre? -start nå. Og da mener jeg sparingen, ikke sytingen.

Å eie egen bolig er en fantastisk følelse.  Heia alle single med boligdrøm!

Har du noen å kjøpe sammen med? Søster, kompis eller kanskje en kjæreste? Jeg deler mine erfaringer i neste blogginnlegg.

Pengesnakk i kantina

«Jeg har ikke råd til å spare før jeg får en bedre betalt jobb. Men da må jeg starte. Det er jo umulig å komme seg inn på boligmarkedet for unge folk!», sa Kollega mens han spiste varmmaten sin.

Jeg svarte ikke, men her på internett kommer bedreviteren i meg frem. Det var jo så mange ting jeg gjerne ville kommentert!

  • La oss starte med maten. Varmmat koster 45 kr i vår kantine. Tre brødskiver med egg koster 20 kr. Nå er jeg veldig glad i egg, og varmmaten her er ikke egentlig noe å skryte av, så valget er enkelt for meg. 45 kr for et måltid er ikke avskrekkende. Men la oss regne på det. 20 kr hver dag blir 100 kr i uka. 45 kr hver dag blir 225 kr i uka. I løpet av et år vil Kollega bruke 10 350kr på kantinemat. 5 750 kr MER enn meg!

Av og til slår jeg til med annet pålegg(og sparer enda mer), eller forsyner meg fra salatbaren. Da blir det dyrere. Ca 30 kr koster det, men da koser jeg meg så mye at det er verdt de ti ekstra kronene. Det handler om hva vi gjør til vår normalsituasjon. Jeg hadde neppe kost meg så mye med godsakene fra salatbaren om jeg spiste dem hver dag. Og ikke hadde jeg hatt ca 5 000 kr mer enn Kollega på slutten av året..

    • «Jeg har ikke råd til å spare». Hørt det før eller sagt det sjøl? Jeg mener faktisk at alle i Norge har råd til å spare. Alle har ikke råd til å spare mye, men alle kan endre en vane, og legge til side det de sparer. Et eksempel er kantinematen. Matpakke kan gi god økonomisk samvittighet! For oss jenter kan det være å gå til frisøren annenhver måned, selvom frisøren synes hver sjette uke er fint. Det er kun to frisørtimer mindre i året, men kan være flere tusen kroner spart! Og neglene kan du kanskje lakke selv? En tur på byen kan også bli en dyr affære. Si nei av og til, drikk færre enheter eller drikk noe billigere. Øvelse gjør mester, og sparing er gøy!
    • Kollega sier han skal begynne å spare når han får en bedre betalt jobb. Hva hadde han sagt om han hadde hatt en jobb som var dårligere betalt enn den han har nå? Eller om han må gå ned i lønn i fremtiden? Hvorfor må han vente med å starte sparingen?
    • Jeg liker alikevel planen hans om å starte en spareplan veldig godt! Ved et jobbytte med lønnshopp er det kjempesmart å være smart. Og med smart mener jeg: Sett av hele beløpet du tjener mer i den nye jobben til sparing hver måned. For de fleste vil forbruket øke om inntekten øker. Uten at man engang merker det! Da gjør pengene en bedre jobb som sparepenger.
    • Det er ikke umulig å komme inn på boligmarkedet for unge folk. Men for unge folk som ikke har spart, og som bruker alt de tjener hver måned er det så klart umulig. Jeg synes ikke det er en menneskerett å eie egen bolig, men ønsker så klart alle andre den samme lykken som jeg har oppnådd. Det kommer bare ikke av seg selv.  Et innlegg om sparing til bolig kommer på bloggen på mandag!

Må legge til her på slutten at jeg er veldig glad i Kollega. Han er som folk flest, så derfor er han det perfekte eksempelet i dette innlegget. Har du noen gode råd til alle kollegaer der ute?