goals

38 år og pensjonist?

Jeg har aldri tenkt mye på å sette mål for meg selv, men jeg har hatt et ønske om å bo veldig fint. Uten at det har vært definert som et mål, må jeg si at det målet er nådd nå. Det er derfor på tide at jeg setter meg et nytt ordentlig mål! Pengeblogg har startet en målskole i 14 deler. Jeg slenger meg på, og vil blogge om både målet og veien til målet jeg setter meg.

Første oppgave er å definere målet. Når jeg tenker på det store bildet er det jo mye jeg ønsker meg! Stressfritt liv, lykkelig familie, hjelpe andre mer, bedre tid til venner, mer fokus på trening, mindre forpliktelser og mer av alt som er herlig! Noe som kan bidra til alt det, og som jeg tenker mye på for tiden er «økonomisk uavhengighet».

Målet skal være SMART; Spesifikt, Målbart, Ambisiøst, Realistisk og Tidsbestemt, beskriver blogginnlegget. Målet mitt om økonomisk uavhengighet innfrir ikke noen av disse kravene, så jeg må omformulere.

«Jeg skal kunne leve på oppsparte midler og avkastninger fra disse.» gjør målet Spesifikt.

«Jeg skal jobbe i ti år til. Deretter skal jeg leve på oppsparte midler og avkastninger fra disse.» gjør målet Tidsbestemt.

«Innen ti år skal jeg ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler» gjør målet mer Målbart, selv om jeg gjerne skulle hatt en sum som gjør det lettere å måle fremgang i kroner. Det er bare så altfor mange faktorer som spiller inn her. Mer om disse i senere innlegg.

Ambisiøst å skulle avslutte yrkeskarrieren før jeg fyller 40? Høres nok fryktelig lite ambisiøst ut for mange. Men for meg vil det å ha sikret meg for fremtiden med en så kort karriere være ambisiøst.

Realistisk? Tiden vil vise! Målet vil kanskje endre seg med tiden også. Kanskje jeg finner en jobb jeg vil være i lenger? Hovedpoenget med målet er ikke at jeg absolutt må slutte å jobbe når det er nådd, men å ha mulighet til å slutte om jeg skulle ønske det. Jeg har lyst til å gjøre prioriteringer etter hvordan livet mitt ser ut og hva jeg ønsker, ikke etter hva som er mulig å kombinere med full jobb. Et eksempel vil være å kunne være hjemme med barn, eller å kunne dra på lengre reiser/bo i utlandet. Å ha nok penger vil kunne gi meg denne friheten. Derfor sparer jeg til dette målet.hits

Kjøpe leilighet sammen

Vi var på visning i Toppleiligheten to ganger. Men vi skulle reise jorda rundt, og hadde ikke planlagt å kjøpe bolig sammen enda.

Vi snakket mye om hvordan vi ville fått det dersom vi byttet ut reisen med oppussing av leilighet. En leilighet som fikk alle andre boliger vi kikket på til å virke så kjedelige. Entusiasme rundt denne leiligheten var vi tydeligvis alene om å ha, og Toppleiligheten forble usolgt.

Etter noen måneder klarte vi ikke å holde oss lenger. Vi bestemte oss for å droppe den store reisen, og la inn bud.

Nå har vi bodd her i snart tre måneder, og stortrives!

Vi sparkler og maler, planlegger og drømmer. Vi vil bygge på innover i råloftet, rive vegger, skifte ut bad, slipe gulv, sette inn nytt kjøkken, bygge bod, kontor og male terrassen. Vi koser oss så mye!

Men over til det jeg skulle snakke om i denne bloggposten; finansieringen.

Jeg hadde hittill eid leilighetene mine alene, og regnestykkene har vært enkle; jeg betaler 100 % og eier 100 %.

Nå var det den dyre nye leiligheten, den leiligheten jeg hadde fra før av og en annen person inne i bildet.

Vi sogte leiligheten hans, men ønsket å beholde min. Jeg hadde jo bare hatt den i et år, og det fungerte fint å leie den ut. Hvordan skulle vi da dele den nye felles leiligheten?

Jeg søkte mye rundt på nettet, og var til og med i kontakt med en advokat. Ingen av modellene som ble beskrevet passet for oss. Vi ville begge ha full kontroll, samtidig som det skulle føles rettferdig.

Vi tjener omtrent like mye, men han hadde ganske mye mer egenkapital enn meg. Det jeg hadde var også stort sett bundet opp i utleieleiligheten.

Vi ble enige om at det viktigste for oss var at vi hadde det samme å rutte med etter at lånene våre var betalt hver måned, og at jeg trengte å eie en betydlig andel av Toppleiligheten for å føle at den var felles.

Mannen kjøpte derfor halve utleieleiligheten av meg. Denne gir leieinntekter hver måned, som vi nå bruker til mat og annet felles forbruk.

Toppleiligheten eier jeg 35 % av, mens Mannen eier 65 %. Da er lånene våre omtrent like store. Jeg lånte opp i utleieleiligheten, han i Toppleiligheten. Å ha egne lån gjør det mulig for oss å ha full kontroll på hver vår kant. Vi kan også nedbetale ekstra uten å måtte regne ut hvem som eier hvor stor del av leilighetene på nytt.

Jeg er så glad for denne løsningen, selvom det måtte mye tenking og regning til for at det skulle både føles og være rettferdig og riktig.

Hvis man ikke er kjærester vil det være enda viktigere å snakke grundig gjennom hva som er viktig for de som skal bo sammen. Brødre eller venninner kan få mye igjen for å kjøpe bolig sammen, men vil være avhengig av en fordeling som føles riktig for begge. Det aller enkleste vil være å dele 50/50, men det vil ikke si at det er det riktige for akkurat dere.

 

file5981299536848

Spare til bolig

Forrige uke blogget Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, om hvor dyrt det er å være singel. Innlegget kan du lese her.

«Å etablere seg på boligmarkedet er også en langt mer kostbar affære dersom man er én. Den bratte boligprisveksten har gjort terskelen for førstegangskjøpere svært høy, og for mange er det umulig å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt.»  skriver Elin

Personlig har jeg stor sans for Elin, og sparetipsene hun kommer med på bloggen og på Instagram. Og jeg er enig i at det ikke er billig å kjøpe egen bolig. Men å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt er på ingen måte umulig. Så lenge den single er interessert i å legge til side penger til sin egen drøm.

Ønsker du deg på sixpack til sommeren er det for sent å begynne treningen i mai. Dette overrasker ingen. Du må starte treningen i god tid før sommeren banker på døra. På samme måte er boligdrømmen noe det vil ta tid å realisere. Du har ikke råd til noe som koster flere millioner kroner hvis du ikke har spart opp penger. Hvordan kan det egentlig komme så overraskende på oss? Det er jo ingen menneskerett å eie egen bolig. På samme måte som det ikke er det å ha en veltrent kropp. Det krever noe. Det krever at vi tar ansvar for våre egne drømmer. Vi er heldige i Norge som har mulighet til å få store lån i banken. Bankenes retningslinjer sier at du trenger kun 15 % av kjøpesummen for å realisere boligdrømmen. Resten kan du låne, om du har råd til å betale renter hver måned.

Koster boligdrømmen 2 000 000 kr, vil man trenge en egenkapital på 300 000 kr. Selv om det kun er 15 % av boligens verdi, er det en betydelig sum. Å skrape sammen dette på en måned eller to er umulig. Derfor må vi som har en drøm om å eie egen bolig i ung alder starte sparingen tidlig.

Har du hørt om BSU? Helt sikkert. BSU er en skikkelig kul spareform for de mellom 13 og 33 år. Det er en bankkono med høyere rente enn andre sparekonti, og du kan trekke fra 20 % av innskuddet på skatten!

På grunn av skattefordelen låses pengene du har spart hvert år, og maksbeløpet du kan spare er 25 000 kr. Det er 2 000 kr i måneden det. Absolutt ikke et uoverkommelig sparebeløp for en med inntekt. Og du bør ha inntekt før du starter BSU-sparingen for å ikke gå glipp av skattefordelen på optill 5000 kr i året.

Du kan totalt spare 200 000 kr på denne kontoen. Det er 8 år med full sparing. Sparer du de 2 000 kr i måneden fra det året du fyller 18, vil kontoen være «full» når du er 25.  Beløpet vil ha oversteget 250 000 kr når du er 28 år. Og har du greid å spare 2000 i måneden også etter BSU-kontoen er full, eller kanskje til og med har intensivert sparingen nå som målet nærmer seg? Gratulerer! Du er klar til å kjøpe egen bolig.

Dere andre? -start nå. Og da mener jeg sparingen, ikke sytingen.

Å eie egen bolig er en fantastisk følelse.  Heia alle single med boligdrøm!

Har du noen å kjøpe sammen med? Søster, kompis eller kanskje en kjæreste? Jeg deler mine erfaringer i neste blogginnlegg.

Pengesnakk i kantina

«Jeg har ikke råd til å spare før jeg får en bedre betalt jobb. Men da må jeg starte. Det er jo umulig å komme seg inn på boligmarkedet for unge folk!», sa Kollega mens han spiste varmmaten sin.

Jeg svarte ikke, men her på internett kommer bedreviteren i meg frem. Det var jo så mange ting jeg gjerne ville kommentert!

  • La oss starte med maten. Varmmat koster 45 kr i vår kantine. Tre brødskiver med egg koster 20 kr. Nå er jeg veldig glad i egg, og varmmaten her er ikke egentlig noe å skryte av, så valget er enkelt for meg. 45 kr for et måltid er ikke avskrekkende. Men la oss regne på det. 20 kr hver dag blir 100 kr i uka. 45 kr hver dag blir 225 kr i uka. I løpet av et år vil Kollega bruke 10 350kr på kantinemat. 5 750 kr MER enn meg!

Av og til slår jeg til med annet pålegg(og sparer enda mer), eller forsyner meg fra salatbaren. Da blir det dyrere. Ca 30 kr koster det, men da koser jeg meg så mye at det er verdt de ti ekstra kronene. Det handler om hva vi gjør til vår normalsituasjon. Jeg hadde neppe kost meg så mye med godsakene fra salatbaren om jeg spiste dem hver dag. Og ikke hadde jeg hatt ca 5 000 kr mer enn Kollega på slutten av året..

    • «Jeg har ikke råd til å spare». Hørt det før eller sagt det sjøl? Jeg mener faktisk at alle i Norge har råd til å spare. Alle har ikke råd til å spare mye, men alle kan endre en vane, og legge til side det de sparer. Et eksempel er kantinematen. Matpakke kan gi god økonomisk samvittighet! For oss jenter kan det være å gå til frisøren annenhver måned, selvom frisøren synes hver sjette uke er fint. Det er kun to frisørtimer mindre i året, men kan være flere tusen kroner spart! Og neglene kan du kanskje lakke selv? En tur på byen kan også bli en dyr affære. Si nei av og til, drikk færre enheter eller drikk noe billigere. Øvelse gjør mester, og sparing er gøy!
    • Kollega sier han skal begynne å spare når han får en bedre betalt jobb. Hva hadde han sagt om han hadde hatt en jobb som var dårligere betalt enn den han har nå? Eller om han må gå ned i lønn i fremtiden? Hvorfor må han vente med å starte sparingen?
    • Jeg liker alikevel planen hans om å starte en spareplan veldig godt! Ved et jobbytte med lønnshopp er det kjempesmart å være smart. Og med smart mener jeg: Sett av hele beløpet du tjener mer i den nye jobben til sparing hver måned. For de fleste vil forbruket øke om inntekten øker. Uten at man engang merker det! Da gjør pengene en bedre jobb som sparepenger.
    • Det er ikke umulig å komme inn på boligmarkedet for unge folk. Men for unge folk som ikke har spart, og som bruker alt de tjener hver måned er det så klart umulig. Jeg synes ikke det er en menneskerett å eie egen bolig, men ønsker så klart alle andre den samme lykken som jeg har oppnådd. Det kommer bare ikke av seg selv.  Et innlegg om sparing til bolig kommer på bloggen på mandag!

Må legge til her på slutten at jeg er veldig glad i Kollega. Han er som folk flest, så derfor er han det perfekte eksempelet i dette innlegget. Har du noen gode råd til alle kollegaer der ute?

bolig

Hvordan jeg ble millionær – del 3

Dette er siste del av min økonomiske historie frem til jeg startet bloggen. Her kan du lese del 1 og del 2.

Jeg hadde ikke engang flyttet inn i min nye leilighet før jeg hadde fått leieboer. Jeg hadde ingen planer om å dele Drømmen med noen. Men via facebook søkte Leieboeren etter leilighet. Jeg kjente han ikke, men flere venner anbefalte ham.

Så da var vi to, og jeg var 5 500 kr rikere. Hver eneste måned! Og i motsetning til utleie av en hel leilighet er utleie av et rom skattefritt. Det blir 66 000 kroner inn på konto i løpet av et år! Og det er (for det meste) skikkelig hyggelig å ha leieboer fremfor å bo alene.

Du har lest de forrige bloggpostene og regner med at pengene fra Leieboeren gikk rett på sparekonto? Ikke denne gangen. Pengene ble brukt. Hovedsakelig på klær, om jeg skal være helt ærlig. Jeg følte for å oppdatere garderoben slik at den passet bedre i forhold til jobb og min egen smak. Ting og tang til leiligheten ble også prioritert denne perioden. Leieboeren og jeg levde livet i Drømmen helt til han fikk jobb. På et annet kontinent!

 

Jeg likte ikke tanken på å bo alene. På denne tiden hadde jeg truffet Mannen i et par uker, og vi hadde vår første samtale om økonomi. Mannen ville at vi skulle ta oss et år fri fra jobb og forpliktelser. Vi skulle backpacke jorda rundt. Jeg falt for planen mer enn reisen. Planen var at vi flyttet sammen for så å spare alt vi tjente. Som sagt så gjort.

DMen det har ikke blitt, og blir nok heller ikke noe av backpackingen. Vi kjøpte heller en felles leilighet. Nå er det oppussing som gjelder!

 

 

Hvordan jeg ble millionær – del 2

Første del av min økonomiske historie finner du her.

Etter to år i drømmeleiligheten ville jeg oppleve noe annet, skaffet leietakere og dro ut i verden.

Året i utlandet endte med å ikke koste meg noe særlig. Leieboerne var kjentfolk, så de fikk bo i leiligheten ved å dekke alle kostnadene hver måned. Jeg hadde ikke mulighet til å stikke innom dersom noe gikk galt, så det føltes trygt å leie ut til noen jeg kjente.

Da jeg landet på norsk jord etter et år, fikk jeg en sommerjobb som var relevant for studiene. Jippi! Super jobb, supre kollegaer og penger mellom hendene. Jeg satt studiet på vent da jeg fikk mulighet til å bli i bedriften lengre. Et valg jeg absolutt ikke angrer på. Denne erfaringen har sammen med utenlandsoppholdet gitt alle fremtidige arbeidsgivere en grunn til å ansette meg.

Den supre jobben var i Oslo. Jeg bodde billig hos en kjæreste, og leiligheten på studiestedet ble leid ut i et år til. Denne gangen til markedspris. Jeg startet samme året å tjene litt penger på en hobby. Mye av pengene ble lagt til side dette året. Venninnene mine var studenter, og spesielt dyre vaner hadde jeg ikke lagt til meg.

Etter halvannet år i hovedstaden var jeg tilbake på studiestedet. Tjente fortsatt penger på hobbyen, men måtte ha studielån i tillegg for å dekke husleien. Året etter var tiden inne for å selge leiligheten.

På fem år hadde verdien steget fra ca. 1 100 000 til nesten 1 500 000. Egenkapitalen min økte med ca. 450 000 kr. Nå var jeg millionær!

Vi har kommet til høsten 2013, og boligmarkedet virket å være litt nedkjølt i hovedstaden. Jeg kjøpte Drømmen; en loftsleilighet med to soverom og terrasse midt i Oslo. Fikk den for 200 000kr under takst!

Jeg tok opp ca. 2 100 000 i lån for å finansiere Drømmen. Det var passe i forhold til min inntekt. Jeg var heldig å få jobb mens jeg fortsatt skrev på masteroppgaven. Nå var den levert og jeg var klar for et bekymringsløst liv i min nye leilighet. Mer om hvor lenge det varte i morgen!

Lavere rente på boliglånet?

Det er faktisk slik at den som aktivt spør banken om lavere rente på boliglånet får lavere rente på boliglånet. Bli en av oss og spar flere tusenlapper i året!

Jeg fikk justert ned renten på mitt lån i høst, og angrer på at jeg ikke tok den telefonen før. Her er det penger å spare. Hver eneste måned!

Jeg undersøkte på nett hvilken bank som tilbød den laveste renten, og hva denne var. Så skrev jeg opp hvor mye jeg tjener nå i forhold til hva jeg tjente da jeg tok opp boliglånet. Jeg har aldri vært for sent ute med en betaling, og jeg har betalt inn ekstra avdrag. Med argumentene og kravet foran meg ringte jeg banken.

«Hei. Jeg ser at andre banker tilbyr mye lavere rente enn jeg får hos dere. Jeg har ikke lyst til å bytte bank, men hvis dere ikke kan tilby bedre rente kommer jeg til å….»

«Bedre rente? Det skjønner jeg godt», sa Bankmann. «Ikke gjør noe drastisk før mandag. Da har vi rentemøte her i banken og da skal jeg ta opp saken din».

«Ja, saken min er…» prøvde jeg

«Renter er renter» sa Bankmann, uinteressert i mine argumenter og forhandlingsstrategi.

Mandagen etter ble renten satt ned, og selv om bankene har satt ned renten for alle lånekunder i år, har jeg fortsatt bedre betingelser enn de fleste.

 

 

 

Lett!

Jeg har tipset flere venner og bekjente med boliglån om å ringe banken. Uten unntak har de fått lavere rente!

I dag kan du lese om Asif Hayat i Dagens Næringsliv. Han pruten ned renten til 2,6 %. Way to go!

file5981299536848

Hvordan jeg ble millionær – del 1

Ok, så er kanskje ikke en million norske kroner stort lenger, men det er allikevel gøy å kunne kalle seg millionær. Ikke at jeg betegner meg selv millionæren til daglig, eller at noen andre enn jeg tenker på at jeg faktisk er det. Men jeg liker å klappe meg selv på skulderen av og til. Jeg har tross alt nådd et av målene mine!

En krone her og en krone der…

Da jeg var 14 år fikk jeg vite at et hus kostet 1 000 000 kr i området der vi bodde. Det var et sjokk, og jeg innså at jeg aldri kom til å få råd med ukelønnen min på under 100kr. Så jeg begynte å spare.

Postbankens gullbok. Alle konfirmasjonspengene ble satt inn i banken året etter. Jeg var på vei! Tanken på å måtte bo på gaten om jeg ikke fikk spart opp en million og kjøpt et hus gjorde det enkelt å prioritere sparing fremfor godis!

 Deltidsjobb-drømmen

Jeg er takknemlig for de verdiene jeg er vokst opp med. I min familie var det forventet at vi skulle ha sommerjobb. Nervøsiteten tok meg, men mamma dyttet både meg og CV-en (som jeg nå ikke kan skjønne hva inneholdt) inn i butikken jeg ville jobbe i. Der hadde en ansatt måtte si opp på dagen, og jeg kunne starte uken etter. Jeg var 16 år, og hadde fått min første jobb!

I butikkens bakeri lærte jeg arbeidsmoral og fikk erfaring med arbeidslivet. Hver tirsdag og annenhver helg. Gjennom hele videregående. Og jeg tjente penger! Strategien min var å spare halvparten og å bruke halvparten. Jeg hadde mer å rutte med enn vennene mine, samtidig som jeg bygde formuen min.

 

Studietiden

Jeg flyttet hjemmefra for å studere. Jeg greide meg bra på studielånet. Helt til sommeren kom…

Jeg startet å jobbe for å dekke husleien i sommermånedene. Da jeg hadde erfaring og god referanse fra en matbutikk var det ikke vanskelig å skaffe en liknende jobb på studiestedet.

Jeg beholdt butikkjobben til jeg flyttet utenlands, men tjente også penger på å passe barn og som forskningsassistent for en professor. Jeg jobbet rett og slett så mye at jeg ikke hadde tid til å bruke stort. Studier ble prioritert over shopping, og uten at jeg hadde en klar strategi ble penger spart også under studietiden.

 

Min egen leilighet

Etter et par år i studentbolig og kollektiv, ville jeg øke standarden. Jeg hadde vært flink til å spare lenge og ønsket å leve litt finere. Det var ingen leiligheter til leie med den ønskede standarden i nærheten av universitetet. Jeg endte opp med å kjøpe en andel i et nytt borettslag. Lavt innskudd (280 000 kr) og høy fellesgjeld(ca. 800 000 kr) skremte ikke denne jenta, som kjøpte den 32 kvm store drømmen usett!

Finanskrisen kom og husleien vokste seg større enn hva studielånet kunne dekke. Men jeg hadde inntekt, og nærmet meg slutten av studiet. Jeg hadde brukt sparepenger til innskuddet, og det var verdt hver krone!

Jeg så ikke på leiligheten som en investering. Det var den. Mer om det i morgen!

file0001728101696

Velkommen til pengesnakk!

Så hyggelig at du har funnet veien til min nye blogg!

Kan man kjøpe lykke?

Har jeg råd til å spare?

Hva er en aksje?

Hvordan kan jeg bli rik?

Hvorfor snakker vi ikke mer om penger?

Hvordan skal jeg få råd til det jeg har lyst på?

Gleder meg stort til å blogge om privatøkonomi!