Jeg sparer 91 % av lønnen min hver måned

Det er lett å spare når målet er klart. Alt jeg sparer i dag bidrar til den fremtiden jeg ønsker meg. Jeg holder derfor forbruket lavt. Folk tror at det går utover livskvaliteten. Faktum er at det gjør det. På en positiv måte!

«Innen ti år skal jeg ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler», er målet, og da er det jo bare å spare.  Pengeblogg mener i sin målskole at jeg bør finne gode grunner til at jeg vil nå akkurat dette målet. Det skal bidra til å holde motivasjonen oppe.

So here we go:

  • Jeg ønsker meg et liv med lite stress
  • Jeg ønsker meg barn, og tid til å være sammen med dem
  • Jeg ønsker å bevare det gode forholdet til Mannen
  • Jeg vil ha tid til å trene
  • Jeg vil ikke at småting som en tannlegetime skal bli et logistikk-prosjekt i familien og en økonomisk bekymring for meg
  • Jeg ønsker ikke å bekymre meg for penger i det hele tatt
  • Jeg vil ha tid til venner og de eldre i min familie
  • Jeg vil kunne gjøre ulike prosjekter, men ikke være bundet opp i en jobb fra 8 til 16 hver eneste dag
  • Jeg ønsker meg en harmonisk familie, som ikke er fanget i tidsklemma
  • Jeg ønsker meg muligheten til å legge ut på lange reiser. Reisene vil jeg tilpasse familielivet, ikke en arbeidsgiver.

Dette er grunnene til at jeg sparer masse nå. For å kunne si opp jobben når det måtte passe. Og det er faktisk veldig deilig å ikke kjøpe hele tiden. Det bidrar blant annet til at det er lett å holde det ryddig hjemme. Jeg merker også at jeg setter større pris på de tingene jeg faktisk velger å bruke penger på.

«Har du 80-90% i sparing? Det må være en høy lønn du har. Imponerende» ble det kommentert her på bloggen. Men lønnen min er helt vanlig. Jeg regnet over for å kunne være presis med dere:

Jeg sparer 91 % av lønnen jeg får utbetalt hver måned. Dette er fordelt på tre ting; Avdrag på boliglån, fondssparing og opparbeidelse av buffer/tilgjengelige midler.

En del av bufferen skal brukes om ikke så lenge, så mye av sparingen som går hit er kortsiktig.

Det er derfor 78 % av lønnen min som går til langsiktig sparing. Selv uten tanke på målet er det gøy å spare så mye! Å se at lånebeløp går ned, og beløpet sparte kroner går opp er så gøy!

Som dere ser er andelen som er igjen å «leve» for er veldig liten. Etter at renteutgiftene på boliglånet er regnet inn er summen faktisk negativ. Så hvordan gjør jeg det mulig for meg å spare så mye?

Svaret er dessverre veldig enkelt. Jeg jobber mer… Jeg er heldig å ha en hobby som gir inntekt på ca 2 000 kr i måneden. Noen ganger mer. Det tar tid, men er samtidig noe jeg trives med å gjøre.

Jeg har også en utleiebolig som dekker(nesten i alle fall) de utgiftene jeg deler med Mannen. Mat, husleie, materialer til oppussing, strøm og internett. Utleie tar også tid. Det er tre leieboere som skal følges opp, men vi bor heldigvis i nærheten og er ofte hjemme. Det er på ingen måte en ideell utleieenhet, og problemer med rotter i kjelleren, 3 partysvensker som viste seg å være 6, vannlekkasje i boden og et nyoppført nabobygg som ødelegger blokka vår hører med. Heldigvis har vi tid og ork til sånne ting nå, og selv om vi har en del penger bundet opp her er det en god investering.

En krone her, en krone der. For å spare må man kutte forbruket. Men mer effektivt vil det i mange tilfeller være å øke inntekten!

Jeg tenker mye på om det vil lønne seg mest å betale ned lånet raskest mulig, eller å investere så mye som mulig i fond. Foreløpig gjør jeg begge deler. Hva med dere? Del gjerne noen tanker i kommentarfeltet!

bilen min

El-bil – Et regnestykke

Da jeg møtte Mannen eide jeg en gammel bensin-bil. Han hadde diesel-bil. Nå har vi en el-bil på deling, og jeg er så stolt av den bilen! Følelsen av å kjøre en helt ny bil gjør meg glad når jeg vet den ikke var dyr å kjøpe eller dyr i drift.

Vi jubler når vi kjører gratis gjennom bomringen og når jeg greier å lukeparkere uten å bli stresset. Den er miljøvennlig og økonomisk, kort og smal. Den har plass nok til fire voksne mennesker, og det er veldig enkelt å legge ned baksetene om vi har mye med oss. Den lille bilen rommer utrolig mye!

Men over til regnestykket:

Bilen er en Peugeut iOn; samme bil som Mitsubishi i-MiEV og Citroën C-Zero. Den kostet 149 000 kr. Vi betalte selvsagt kontant for bilen, og har da ikke lån på kjøpesummen. Verditapet er stort på El-biler, og batteriets forventede levetid er ti år.

Jeg bor i Oslo sentrum, og jobber utenfor bomringen. 30 kr hver vei og 230 arbeidsdager i året gir 13 800 sparte kroner. Vi bruker også bilen på kveldstid og i helgene, så jeg skrur opp beløpet vi sparer på bomavgifter til 15 000 kr per år.

Årsavgiten er 425 kr, så der sparer vi 2 635 kroner i året i forhold til de 3 060 kronene det koster for en liten bensinbil.

Jeg lader på gratis ladestasjoner eller på jobb. Vi kjører ca 800 km i året med bilen, noe som gir litt over 5 000 kroner spart sammenlignet med fossilt drivstoff.

Forsikring koster ca like mye, så jeg tar ikke med forsikringspremien i dette regnestykket.

bilen min

For å oppsummere:

  • Vi sparer 15 000 kroner i året i bompenger.
  • Vi sparer 2 635 kroner i året på årsavgift.
  • Vi sparer 5 000 kroner på å ikke fylle bensin/diesel.
  • Tilsammen sparer vi 22 635 kroner i året i sammenlignet med en bensinbil!

I praksis sparer vi nok enda mer da denne bilen er helt ny og har fem års garanti. Hadde vi hatt en eldre bil måtte vi regnet med reparasjoner og flere servicer.

  • Etter seks år har vi spart like mye som bilen kostet oss å kjøpe.

Kult, ikke sant?hits

11049216_764764073638469_1900956456_n

Jeg lever luksuslivet!

Jeg starter hver dag med en kaffe latte i sengen. Så kjører jeg bilen vår, som var helt ny i september, til jobb. I kveld skal jeg trene på et av de beste treningssentrene i Oslo, før jeg skal legge meg i boblebadet hjemme i den store toppleiligheten jeg bor i sentralt i Oslo. Der skal jeg ligge så lenge jeg orker. Hvis det ikke er sol ute da. Da sitter jeg heller på en av de to terrassene våre. Jeg lever et luksusliv, med en bankkonto som vokser seg større for hver måned.

11049216_764764073638469_1900956456_n

Hvordan er det mulig? Hvordan kan jeg ha alt ønsker meg og allikevel spare så mye som jeg gjør? Jobben min er helt vanlig. Lønnen min også.

Det enkle svaret er at jeg bruker mindre enn jeg tjener, og sparer resten. Det daglige forbruket mitt er minimalt. Se igjen på dagen jeg beskriver ovenfor.

  • Kaffen drikker jeg hjemme, selv om jeg har en Starbucks kaffebar i underetasjen.
  • Bilen vår er elektrisk, så jeg sparer faktisk penger på å kjøre den fremfor å ta toget. Sammenlignet med en bensinbil sparer jeg enda mer. Et eget innlegg om drømmebilen kommer på bloggen i morgen.
  • Abonnement på treningssenteret gir helsegevinst samtidig som det er en lykkeinvestering. Jeg trives så mye bedre med meg selv når jeg trener, og sammen med Mannen blir det ofte en tur på treningssenteret. Engangskostnaden per trening blir ikke særlig høy. I forhold til en annen type date sparer vi masse!
  • Å slappe av i badekaret med en podcast eller et magasin koster ikke mer enn de literne med varmtvann jeg bruker(abonnement på magasinet fikk jeg i bursdagsgave). I forhold til på et spa eller svømmehall, er det mye roligere hjemme på badet mitt. Der får jeg virkelig samlet tankene.
  • Ved å ligge i badekaret slipper jeg å se på TV. Det er lett å tro at man ikke blir påvirket av reklame og produktplasseringer. Jeg er ikke så sikker. Uansett greit å ikke vite hva reklamen mener jeg trenger for å bli lykkelig.  Jeg er jo allerede det! Ikke har vi mange kanaler heller. Vi betaler NRK-lisensen, men har ingen kanalpakker, netflix eller lignende.
  • Å bo sentralt gjør det enkelt å komme seg steder, også til fots. Det er mange fristelser i en storby, men mengden av butikker gjør det også lett å sammenligne varer og vurdere priser før jeg går til innkjøp av noe.
  • Leiligheten var veldig dyr, og vi bruker penger på oppussing. Det er noe jeg helt bevisst prioriterer. Å bo fint gjør meg lykkelig, og det er derfor viktig. Vi kjøpte stort nok til at vi slipper å flytte den dagen vi skal bli flere. Kjøp, salg og flytting koster mye, så det vil for de fleste være økonomisk smart å gjøre dette så sjelden som mulig. Jeg har plass nok i leiligheten til å ta i mot gjester og familie. På overnatting, eller bare på kaffe- og middagsbesøk. Det sparer oss penger i forhold til å måtte møte folk ute på restauranter og kafeer, samtidig som jeg synes det er så mye hyggeligere.

Jeg er veldig heldig som lever som jeg gjør. Men jeg ikke fått noe uten å jobbe for det. Jeg bruker pengene jeg tjener på å gjøre med lykkelig, og kjøper ingen ting som ikke gir meg lykke. Gjør du?hits

Santorini – på budsjett?

Årets ferietur går til Hellas, og Mannen og jeg gleder oss veldig!

Hadde det ikke vært for en hyggelig invitasjon til bryllup på Santorini hadde vi nok prioritert oppussing denne sommeren. Det fine været vi hadde i Norge i fjor, gjør at vi ikke hadde tatt det så tungt om det ble Oslo-sommer i år igjen. Allikevel blir det så deilig/fint/gøy/morsomt/romantisk/kult å dra på tur!

Nå som jeg har startet blogg om privatøkonomi ser jeg på turen med litt andre øyne. Hvor mye koster det egentlig for oss to med en ferie i Hellas? Hvordan kan vi finne den riktige balansen mellom billig og skikkelig fint?

Ingen tvil om at Hellas generelt er fint for to sparegriser på tur. Santorini er derimot ikke det billigste stedet. Vi har derfor endt opp med å ikke bo på Santorini hele ferien. En greker vi pratet med mente også at det holdt med et par dager på den vakre øya.

Mannen utfordret meg til å finne fly og hotell til 10 000 kroner. Det startet veldig bra. Det koster 948 kroner for to voksne og en koffert å fly direkte til Santorini en onsdag kveld kl.22.10. Det kan koste over 18 000 kroner for flybilletter til Santorini samme onsdag med to mellomlandinger(uten koffert). Så da ble det kveldsflygning på oss. Og kun en koffert. Begge kan ha håndbagasje, så vi valgte å ikke betale mer for enda en koffert.

2 694 kr for to voksne og en koffert hjem fra Athen 10 dager senere. Fornøyd med prisen her også.

6 358 kr igjen til å dekke hotell på Santorini(5 netter), Mykonos(3 netter) og Athen(2 netter). Ikke så fornøyd. Jeg måtte ta en prat med Mannen.

«10 000 kroner er ikke så mye altså. Hvis vi vil ha det litt..ehh..fint»

«nei vel, hvor mye mer må vi ut med da?»

«Ingen ting!»

Forslaget mitt var å leie ut vår egen leilighet til feriegjester som skal besøke Oslo, mens vi selv er i Hellas. Pengene vi tjener bruker vi til å oppgradere standarden på vår egen reise.

Noen andre kan nyte livet i Toppleiligheten mens vi nyter livet i Hellas. Kult, ikke sant?

goals

38 år og pensjonist?

Jeg har aldri tenkt mye på å sette mål for meg selv, men jeg har hatt et ønske om å bo veldig fint. Uten at det har vært definert som et mål, må jeg si at det målet er nådd nå. Det er derfor på tide at jeg setter meg et nytt ordentlig mål! Pengeblogg har startet en målskole i 14 deler. Jeg slenger meg på, og vil blogge om både målet og veien til målet jeg setter meg.

Første oppgave er å definere målet. Når jeg tenker på det store bildet er det jo mye jeg ønsker meg! Stressfritt liv, lykkelig familie, hjelpe andre mer, bedre tid til venner, mer fokus på trening, mindre forpliktelser og mer av alt som er herlig! Noe som kan bidra til alt det, og som jeg tenker mye på for tiden er «økonomisk uavhengighet».

Målet skal være SMART; Spesifikt, Målbart, Ambisiøst, Realistisk og Tidsbestemt, beskriver blogginnlegget. Målet mitt om økonomisk uavhengighet innfrir ikke noen av disse kravene, så jeg må omformulere.

«Jeg skal kunne leve på oppsparte midler og avkastninger fra disse.» gjør målet Spesifikt.

«Jeg skal jobbe i ti år til. Deretter skal jeg leve på oppsparte midler og avkastninger fra disse.» gjør målet Tidsbestemt.

«Innen ti år skal jeg ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler» gjør målet mer Målbart, selv om jeg gjerne skulle hatt en sum som gjør det lettere å måle fremgang i kroner. Det er bare så altfor mange faktorer som spiller inn her. Mer om disse i senere innlegg.

Ambisiøst å skulle avslutte yrkeskarrieren før jeg fyller 40? Høres nok fryktelig lite ambisiøst ut for mange. Men for meg vil det å ha sikret meg for fremtiden med en så kort karriere være ambisiøst.

Realistisk? Tiden vil vise! Målet vil kanskje endre seg med tiden også. Kanskje jeg finner en jobb jeg vil være i lenger? Hovedpoenget med målet er ikke at jeg absolutt må slutte å jobbe når det er nådd, men å ha mulighet til å slutte om jeg skulle ønske det. Jeg har lyst til å gjøre prioriteringer etter hvordan livet mitt ser ut og hva jeg ønsker, ikke etter hva som er mulig å kombinere med full jobb. Et eksempel vil være å kunne være hjemme med barn, eller å kunne dra på lengre reiser/bo i utlandet. Å ha nok penger vil kunne gi meg denne friheten. Derfor sparer jeg til dette målet.hits

Kjøpe leilighet sammen

Vi var på visning i Toppleiligheten to ganger. Men vi skulle reise jorda rundt, og hadde ikke planlagt å kjøpe bolig sammen enda.

Vi snakket mye om hvordan vi ville fått det dersom vi byttet ut reisen med oppussing av leilighet. En leilighet som fikk alle andre boliger vi kikket på til å virke så kjedelige. Entusiasme rundt denne leiligheten var vi tydeligvis alene om å ha, og Toppleiligheten forble usolgt.

Etter noen måneder klarte vi ikke å holde oss lenger. Vi bestemte oss for å droppe den store reisen, og la inn bud.

Nå har vi bodd her i snart tre måneder, og stortrives!

Vi sparkler og maler, planlegger og drømmer. Vi vil bygge på innover i råloftet, rive vegger, skifte ut bad, slipe gulv, sette inn nytt kjøkken, bygge bod, kontor og male terrassen. Vi koser oss så mye!

Men over til det jeg skulle snakke om i denne bloggposten; finansieringen.

Jeg hadde hittill eid leilighetene mine alene, og regnestykkene har vært enkle; jeg betaler 100 % og eier 100 %.

Nå var det den dyre nye leiligheten, den leiligheten jeg hadde fra før av og en annen person inne i bildet.

Vi sogte leiligheten hans, men ønsket å beholde min. Jeg hadde jo bare hatt den i et år, og det fungerte fint å leie den ut. Hvordan skulle vi da dele den nye felles leiligheten?

Jeg søkte mye rundt på nettet, og var til og med i kontakt med en advokat. Ingen av modellene som ble beskrevet passet for oss. Vi ville begge ha full kontroll, samtidig som det skulle føles rettferdig.

Vi tjener omtrent like mye, men han hadde ganske mye mer egenkapital enn meg. Det jeg hadde var også stort sett bundet opp i utleieleiligheten.

Vi ble enige om at det viktigste for oss var at vi hadde det samme å rutte med etter at lånene våre var betalt hver måned, og at jeg trengte å eie en betydlig andel av Toppleiligheten for å føle at den var felles.

Mannen kjøpte derfor halve utleieleiligheten av meg. Denne gir leieinntekter hver måned, som vi nå bruker til mat og annet felles forbruk.

Toppleiligheten eier jeg 35 % av, mens Mannen eier 65 %. Da er lånene våre omtrent like store. Jeg lånte opp i utleieleiligheten, han i Toppleiligheten. Å ha egne lån gjør det mulig for oss å ha full kontroll på hver vår kant. Vi kan også nedbetale ekstra uten å måtte regne ut hvem som eier hvor stor del av leilighetene på nytt.

Jeg er så glad for denne løsningen, selvom det måtte mye tenking og regning til for at det skulle både føles og være rettferdig og riktig.

Hvis man ikke er kjærester vil det være enda viktigere å snakke grundig gjennom hva som er viktig for de som skal bo sammen. Brødre eller venninner kan få mye igjen for å kjøpe bolig sammen, men vil være avhengig av en fordeling som føles riktig for begge. Det aller enkleste vil være å dele 50/50, men det vil ikke si at det er det riktige for akkurat dere.

 

file5981299536848

Spare til bolig

Forrige uke blogget Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, om hvor dyrt det er å være singel. Innlegget kan du lese her.

«Å etablere seg på boligmarkedet er også en langt mer kostbar affære dersom man er én. Den bratte boligprisveksten har gjort terskelen for førstegangskjøpere svært høy, og for mange er det umulig å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt.»  skriver Elin

Personlig har jeg stor sans for Elin, og sparetipsene hun kommer med på bloggen og på Instagram. Og jeg er enig i at det ikke er billig å kjøpe egen bolig. Men å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt er på ingen måte umulig. Så lenge den single er interessert i å legge til side penger til sin egen drøm.

Ønsker du deg på sixpack til sommeren er det for sent å begynne treningen i mai. Dette overrasker ingen. Du må starte treningen i god tid før sommeren banker på døra. På samme måte er boligdrømmen noe det vil ta tid å realisere. Du har ikke råd til noe som koster flere millioner kroner hvis du ikke har spart opp penger. Hvordan kan det egentlig komme så overraskende på oss? Det er jo ingen menneskerett å eie egen bolig. På samme måte som det ikke er det å ha en veltrent kropp. Det krever noe. Det krever at vi tar ansvar for våre egne drømmer. Vi er heldige i Norge som har mulighet til å få store lån i banken. Bankenes retningslinjer sier at du trenger kun 15 % av kjøpesummen for å realisere boligdrømmen. Resten kan du låne, om du har råd til å betale renter hver måned.

Koster boligdrømmen 2 000 000 kr, vil man trenge en egenkapital på 300 000 kr. Selv om det kun er 15 % av boligens verdi, er det en betydelig sum. Å skrape sammen dette på en måned eller to er umulig. Derfor må vi som har en drøm om å eie egen bolig i ung alder starte sparingen tidlig.

Har du hørt om BSU? Helt sikkert. BSU er en skikkelig kul spareform for de mellom 13 og 33 år. Det er en bankkono med høyere rente enn andre sparekonti, og du kan trekke fra 20 % av innskuddet på skatten!

På grunn av skattefordelen låses pengene du har spart hvert år, og maksbeløpet du kan spare er 25 000 kr. Det er 2 000 kr i måneden det. Absolutt ikke et uoverkommelig sparebeløp for en med inntekt. Og du bør ha inntekt før du starter BSU-sparingen for å ikke gå glipp av skattefordelen på optill 5000 kr i året.

Du kan totalt spare 200 000 kr på denne kontoen. Det er 8 år med full sparing. Sparer du de 2 000 kr i måneden fra det året du fyller 18, vil kontoen være «full» når du er 25.  Beløpet vil ha oversteget 250 000 kr når du er 28 år. Og har du greid å spare 2000 i måneden også etter BSU-kontoen er full, eller kanskje til og med har intensivert sparingen nå som målet nærmer seg? Gratulerer! Du er klar til å kjøpe egen bolig.

Dere andre? -start nå. Og da mener jeg sparingen, ikke sytingen.

Å eie egen bolig er en fantastisk følelse.  Heia alle single med boligdrøm!

Har du noen å kjøpe sammen med? Søster, kompis eller kanskje en kjæreste? Jeg deler mine erfaringer i neste blogginnlegg.

Pengesnakk i kantina

«Jeg har ikke råd til å spare før jeg får en bedre betalt jobb. Men da må jeg starte. Det er jo umulig å komme seg inn på boligmarkedet for unge folk!», sa Kollega mens han spiste varmmaten sin.

Jeg svarte ikke, men her på internett kommer bedreviteren i meg frem. Det var jo så mange ting jeg gjerne ville kommentert!

  • La oss starte med maten. Varmmat koster 45 kr i vår kantine. Tre brødskiver med egg koster 20 kr. Nå er jeg veldig glad i egg, og varmmaten her er ikke egentlig noe å skryte av, så valget er enkelt for meg. 45 kr for et måltid er ikke avskrekkende. Men la oss regne på det. 20 kr hver dag blir 100 kr i uka. 45 kr hver dag blir 225 kr i uka. I løpet av et år vil Kollega bruke 10 350kr på kantinemat. 5 750 kr MER enn meg!

Av og til slår jeg til med annet pålegg(og sparer enda mer), eller forsyner meg fra salatbaren. Da blir det dyrere. Ca 30 kr koster det, men da koser jeg meg så mye at det er verdt de ti ekstra kronene. Det handler om hva vi gjør til vår normalsituasjon. Jeg hadde neppe kost meg så mye med godsakene fra salatbaren om jeg spiste dem hver dag. Og ikke hadde jeg hatt ca 5 000 kr mer enn Kollega på slutten av året..

    • «Jeg har ikke råd til å spare». Hørt det før eller sagt det sjøl? Jeg mener faktisk at alle i Norge har råd til å spare. Alle har ikke råd til å spare mye, men alle kan endre en vane, og legge til side det de sparer. Et eksempel er kantinematen. Matpakke kan gi god økonomisk samvittighet! For oss jenter kan det være å gå til frisøren annenhver måned, selvom frisøren synes hver sjette uke er fint. Det er kun to frisørtimer mindre i året, men kan være flere tusen kroner spart! Og neglene kan du kanskje lakke selv? En tur på byen kan også bli en dyr affære. Si nei av og til, drikk færre enheter eller drikk noe billigere. Øvelse gjør mester, og sparing er gøy!
    • Kollega sier han skal begynne å spare når han får en bedre betalt jobb. Hva hadde han sagt om han hadde hatt en jobb som var dårligere betalt enn den han har nå? Eller om han må gå ned i lønn i fremtiden? Hvorfor må han vente med å starte sparingen?
    • Jeg liker alikevel planen hans om å starte en spareplan veldig godt! Ved et jobbytte med lønnshopp er det kjempesmart å være smart. Og med smart mener jeg: Sett av hele beløpet du tjener mer i den nye jobben til sparing hver måned. For de fleste vil forbruket øke om inntekten øker. Uten at man engang merker det! Da gjør pengene en bedre jobb som sparepenger.
    • Det er ikke umulig å komme inn på boligmarkedet for unge folk. Men for unge folk som ikke har spart, og som bruker alt de tjener hver måned er det så klart umulig. Jeg synes ikke det er en menneskerett å eie egen bolig, men ønsker så klart alle andre den samme lykken som jeg har oppnådd. Det kommer bare ikke av seg selv.  Et innlegg om sparing til bolig kommer på bloggen på mandag!

Må legge til her på slutten at jeg er veldig glad i Kollega. Han er som folk flest, så derfor er han det perfekte eksempelet i dette innlegget. Har du noen gode råd til alle kollegaer der ute?

bolig

Hvordan jeg ble millionær – del 3

Dette er siste del av min økonomiske historie frem til jeg startet bloggen. Her kan du lese del 1 og del 2.

Jeg hadde ikke engang flyttet inn i min nye leilighet før jeg hadde fått leieboer. Jeg hadde ingen planer om å dele Drømmen med noen. Men via facebook søkte Leieboeren etter leilighet. Jeg kjente han ikke, men flere venner anbefalte ham.

Så da var vi to, og jeg var 5 500 kr rikere. Hver eneste måned! Og i motsetning til utleie av en hel leilighet er utleie av et rom skattefritt. Det blir 66 000 kroner inn på konto i løpet av et år! Og det er (for det meste) skikkelig hyggelig å ha leieboer fremfor å bo alene.

Du har lest de forrige bloggpostene og regner med at pengene fra Leieboeren gikk rett på sparekonto? Ikke denne gangen. Pengene ble brukt. Hovedsakelig på klær, om jeg skal være helt ærlig. Jeg følte for å oppdatere garderoben slik at den passet bedre i forhold til jobb og min egen smak. Ting og tang til leiligheten ble også prioritert denne perioden. Leieboeren og jeg levde livet i Drømmen helt til han fikk jobb. På et annet kontinent!

 

Jeg likte ikke tanken på å bo alene. På denne tiden hadde jeg truffet Mannen i et par uker, og vi hadde vår første samtale om økonomi. Mannen ville at vi skulle ta oss et år fri fra jobb og forpliktelser. Vi skulle backpacke jorda rundt. Jeg falt for planen mer enn reisen. Planen var at vi flyttet sammen for så å spare alt vi tjente. Som sagt så gjort.

DMen det har ikke blitt, og blir nok heller ikke noe av backpackingen. Vi kjøpte heller en felles leilighet. Nå er det oppussing som gjelder!

 

 

Hvordan jeg ble millionær – del 2

Første del av min økonomiske historie finner du her.

Etter to år i drømmeleiligheten ville jeg oppleve noe annet, skaffet leietakere og dro ut i verden.

Året i utlandet endte med å ikke koste meg noe særlig. Leieboerne var kjentfolk, så de fikk bo i leiligheten ved å dekke alle kostnadene hver måned. Jeg hadde ikke mulighet til å stikke innom dersom noe gikk galt, så det føltes trygt å leie ut til noen jeg kjente.

Da jeg landet på norsk jord etter et år, fikk jeg en sommerjobb som var relevant for studiene. Jippi! Super jobb, supre kollegaer og penger mellom hendene. Jeg satt studiet på vent da jeg fikk mulighet til å bli i bedriften lengre. Et valg jeg absolutt ikke angrer på. Denne erfaringen har sammen med utenlandsoppholdet gitt alle fremtidige arbeidsgivere en grunn til å ansette meg.

Den supre jobben var i Oslo. Jeg bodde billig hos en kjæreste, og leiligheten på studiestedet ble leid ut i et år til. Denne gangen til markedspris. Jeg startet samme året å tjene litt penger på en hobby. Mye av pengene ble lagt til side dette året. Venninnene mine var studenter, og spesielt dyre vaner hadde jeg ikke lagt til meg.

Etter halvannet år i hovedstaden var jeg tilbake på studiestedet. Tjente fortsatt penger på hobbyen, men måtte ha studielån i tillegg for å dekke husleien. Året etter var tiden inne for å selge leiligheten.

På fem år hadde verdien steget fra ca. 1 100 000 til nesten 1 500 000. Egenkapitalen min økte med ca. 450 000 kr. Nå var jeg millionær!

Vi har kommet til høsten 2013, og boligmarkedet virket å være litt nedkjølt i hovedstaden. Jeg kjøpte Drømmen; en loftsleilighet med to soverom og terrasse midt i Oslo. Fikk den for 200 000kr under takst!

Jeg tok opp ca. 2 100 000 i lån for å finansiere Drømmen. Det var passe i forhold til min inntekt. Jeg var heldig å få jobb mens jeg fortsatt skrev på masteroppgaven. Nå var den levert og jeg var klar for et bekymringsløst liv i min nye leilighet. Mer om hvor lenge det varte i morgen!