fond

Sparemål 2018

Jeg er veldig sent ute med å annonsere sparemålet mitt for i år. Det kommer rett og slett av at jeg ikke blogget i vinter. Men det betyr ikke at jeg ikke har satt meg et mål!

I 2017 var målet mitt å spare 300 000 kroner. Det meste ble brukt på oppussing og hytte, men det ble også noen tusenlapper i fond, og studielånet ble nedbetalt med over 25 000 kroner. Da det gikk helt greit å spare 300 000 kroner i fjor, høyner jeg sparemålet til 320 000 kroner for 2018. Uten at jeg vet akkurat hvordan jeg skal klare det.

sparemål

De 320 000 kronene skal fordeles på fire ting:

  1. Fylle opp bufferkontoen: 32 883 kroner. Jeg liker å ha en bufferkonto med 50 000 kroner på. I fjor brukte jeg penger fra bufferkontoen da vi pusset opp badet. Derfor ville jeg fylle opp igjen i år.
  2. Spare til bil: ca. 100 000 kroner
  3. Fondssparing: ca. 162 000 kroner
  4. Nedbetale studiegjelden: ca. 25 000 kroner

Nå trenger jeg å finne ut hvor langt jeg har kommet på disse målene. Kan jeg klare alle delmålene og totalmålet på 320 000 kroner innen 31.12.2018? Nettbanken er kjekk, og etter litt enkel matte har jeg kommet frem til hvor mye jeg har spart, fordelt på delmål, i år. Faktisk har jeg klart å holde sparetakten jeg satt for året!

  1. Bufferkontoen ble fylt opp i løpet av årets første måneder. 32 882 kroner er satt inn i år, så det første delmålet ble oppnådd.
  2. Bilkjøpet er nettopp gjennomført, og jeg har brukt 100 000 kroner på det. Mer om det i neste post her på bloggen.
  3. Fondskontoene er fylt på med 63 300 kroner, så her er det fremdeles 98 700 kroner igjen til oppnådd nål.
  4. På lånekasselånet har jeg betalt inn 18 055 kroner. Her trekkes jeg et beløp hver måned, og er i rute.

Tre av fire delmål er oppnådd eller i rute! Det ser jo bra ut, selv om det største målet gjenstår. Fordi jeg ville fylle opp bufferkontoen raskt og spare til bil, satt jeg de automatiske trekkene jeg har til fond ned til under 1 000 kroner i måneden. Nå som de målene er oppnådd kan jeg endelig rette alt jeg sparer mot den langsiktige sparingen i fond!

Til sammen har jeg spart 214 237 kroner hittil i år. Det høres mye ut, men målet er 320 000 sparte kroner i løpet av året, og nå mangler jeg over 100 000 for å nå det. Kan jeg klare å spare så mye i løpet av årets 4 siste måneder?

Det tror jeg faktisk. Men ønsk meg gjerne lykke til!

1363265926h6vhi

Jeg var redd for aksjer!

Jeg var redd for aksjer frem til april i år. Nå har jeg startet å investere i aksjemarkedet!

Jeg trodde at børsen gikk opp og ned, og man måtte være veldig heldig for å tjene penger. Man måtte ha masse kunnskap om markeder, kurser og selskaper, samt evnen til å tyde rapporter og statistikkk

1363265926h6vhiJeg visste ikke at børsen over tid går opp, og at svingningene kun er en ujevn vei oppover. Sålenge vi har verdiskapning i verden vil børsene gå opp.

Jeg trodde jeg måtte velge selskaper selv, eller samarbeide med en forvalter/investor, som både kunne ta feil og som ville kostet meg dyrt. Burde jeg investere i Statoil, Telenor, DNO eller i selskaper jeg ikke engang har hørt om? Og hva er egentlig fond? Ubesvarte spørsmål og usanne antagelser holdt meg borte fra markedet.

Men nå vet jeg nok til å starte!

 

 

  • En aksje er en del av et selskap. Går det bra med selskapet kan du selge din del dyrere enn du kjøpte den for. Noen selskaper har også utdelinger til aksjeeierne sine hvert år.
  • Skal du investere i enkeltaksjer, bør du ha god innsikt i selskapet du investerer i. I det minste må du kjenne til selskapet. Selger selskapet en vare du har tro på?
  • Risikoen kan være høy når man investerer i enkeltaksjer. Pengene du investerer i enkeltaksjer bør du ha råd til å tape.
  • Et fond er en gjeng med enkeltaksjer. Det kan være aksjer innen samme bransje, samme land eller en god miks.
  • Investerer du i fond har du andeler i mange selskaper. Risikoen er mindre, fordi du vil ha andeler i gode selskaper, som veier opp tapene i dårligere selskap i fondet.
  • Hadde du bare hatt aksjer i de selskapene med høyest vekst, ville du tjent mer enn om du har pengene i fond.
  • Det er en hel verden innen fond. Fond forvaltes av investorer, som tar prosenter av det du setter inn, et årlig forvanltningshonorar, samt prosenter av beholdningen når du selger deg ut av fondet. Disse gebyrene er viktige. De gjør at et fond må vokse ganske mye for at du skal tjene på det. Forvalteren skal ha sin del, også i dårlige tider.
  • Flere og flere tilbyr nå fond uten kjøp- og salgsgebyrer. Det gjør at du kan bytte fond uten å risikere at gevisten går med til kjøp- og salgsgebyrer. Men husk å forsatt ta forvaltningshonoraret i betraktning.
  • De færreste fond slår indeks. Og de som gjør det, gjør det ikke år på år på år. Det er tydeligvis ikke lett å være fondsforvalter, og å treffe riktig på kjøp og salg. Det finnes mange bra aktivt forvaltede fond, men så har vi også hatt en sterk generell vekst de siste årene.
  • Når vi hører at Oslo børs har gått opp og ned, er det indeksen det snakkes om. Hovedindeksen er summen av alle selskapene på børsen sin verdi. Det finnes også indekser innenfor bransjer, som kan gi bedre forklaring på hva som har skjedd i markedet enn hovedindeksen alene.
  • Indeksfond er passivt forvaltede fond. Det er altså ingen forvalter som prøver å time inn kjøp og salg for å gi oss god avkastning på fondsinvesteringene våre. Litt forenklet sagt har et norsk indeksfond har kjøpt seg inn i alle selskaper på Oslo børst. Det gjør at fondet følger indeks.
  • Jeg sparer i indeksfond av flere grunner. For det første er forvaltningshonorarene lave. Skikkelig lave. Det er jo ingen som aktivt forvalter fondet! Og når man vet at få aktive fond slår indeks flere år på rad, føles det trygt å følge en indeks.
  • Gjør et aktivt forvaltet fond det akkurat likt som indeksfondet, vil den som har investert i indeksfondet sitte igjen med mer pga de lave gebyrene.
  • Selv investerer jeg i et globalt indeksfond og et norsk indeksfond. Mest i det globale da det norske market er lite og veldig oljeavhengig.
  • En bør ha lang tidshorisont når man investerer i aksemarkedet. Det vil av og til være dårlige tider. Det viktige er å ikke selge seg ut når det er dårlig kurs!
  • Det kan være lurt å ha en fast spareavtale, slik at du kjøper fondsandeler hver måned. Da kjøper du også andeler når kursen er lav.

Sparer du i fond eller enkeltaksjer?hits

Bli rik! Sakte, men sikkert

Jeg deltar i Viddes målskole. Del opp målet i flere delmål er tema nå. Mitt hovedmål er å innen ti år ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler. Det kan du lese mer om her og her.

Det store spørsmålet er jo hvor mye jeg trenger i oppsparte midler for å kunne leve på avkastningene de gir. Det er nok mer enn jeg klarer å spare, så jeg må sørge for noen passive inntekter etterhvert. Dette om jeg virkelig skal slutte å jobbe om ti år da. Det er jo ikke sikkert. Målet er å ha valgfrihet til å kunne gjøre det.

Uten et definert mål i kroner og øre, har jeg allikevel satt delmål for årene fremover. Da får jeg noen små seire på veien mot det virkelige målet!

2015

  1. Jeg satt målet i april, og startet fond-sparing da. Mer om fond kommer på bloggen i morgen! Delmål 1 blir å ha spart 100 000 kroner i fond i løpet av 2015.
  2. Jeg har et boliglån på 2 279 118 kr. Målet er å 31.desember ha nedbetalt lånet så det er 2 200 000 igjen. I forhold til avdragene jeg betaler i dag ligger jeg 20 698 kr bak.
  3. På bufferkontoen står det 31 500 kr. Målet er at den skal inneholde 50 000 kroner innen utgangen av året. Det ser bra ut nå, da jeg overfører 10 000 til den hver gang jeg får lønning. Men denne kontoen må dekke utgiftene mine i juli, da jeg allerede har brukt feriepengene til å betale ned på boliglånet. I tillegg planlegger vi å kjøpe råloft som kan innlemmes i leiligheten. Det skjer nok ikke før i 2016, men jeg sparer til dette på bufferkontoen, så jo større den er på slutten av året, jo bedre!

2016

  1. Neste år skal utleiligheten selges. Den egner seg ikke til utleie, så selvom inntekten er god har jeg bestemt meg for å kvitte meg med den. Etter mine estimater er boliglånet mitt nede i 450 000 kr etter dette salget.
  2. Jeg skal spare 50 000 kr i fond i 2016
  3. Jeg skal bruke 150 000 på påbygging/oppussing. Dette kan ses på som en investering da kvadratmeterprisen for råloft er lav sammenlignet med verdien kvadratmeterne har når de er innlemmet i leiligheten.

2017 og 2018

  1. Nå skal boliglånet betales helt ned!
  2. Jeg skal også spare 100 000 i fond hvert av årene. Det blir nok både bryllup og forhåpentligvis baby i løpet av disse årene, så lista legges foreløpig der.

2019, 2020 og fremover

  1. Spare minst 250 000 i fond hvert år. Holder jeg på med det til og med 2024 vil jeg ha 2 500 000 kr i fond(har regnet med en rente på 7 % hvert år). Det begynner å ligne noe!

Jeg skylder lånekassen 210 878 kr. Hver måned går 1183 kr til dette lånet. Jeg planlegger å la det løpe som det gjør. På lang sikt vil det lønne seg å plassere pengene i fond fremfor å innløse dette lånet, som har lave renter.

Blir glad for innspill, spørsmål og heiarop!hits