sparing

Sparemål 2018

Jeg er veldig sent ute med å annonsere sparemålet mitt for i år. Det kommer rett og slett av at jeg ikke blogget i vinter. Men det betyr ikke at jeg ikke har satt meg et mål!

I 2017 var målet mitt å spare 300 000 kroner. Det meste ble brukt på oppussing og hytte, men det ble også noen tusenlapper i fond, og studielånet ble nedbetalt med over 25 000 kroner. Da det gikk helt greit å spare 300 000 kroner i fjor, høyner jeg sparemålet til 320 000 kroner for 2018. Uten at jeg vet akkurat hvordan jeg skal klare det.

sparemål

De 320 000 kronene skal fordeles på fire ting:

  1. Fylle opp bufferkontoen: 32 883 kroner. Jeg liker å ha en bufferkonto med 50 000 kroner på. I fjor brukte jeg penger fra bufferkontoen da vi pusset opp badet. Derfor ville jeg fylle opp igjen i år.
  2. Spare til bil: ca. 100 000 kroner
  3. Fondssparing: ca. 162 000 kroner
  4. Nedbetale studiegjelden: ca. 25 000 kroner

Nå trenger jeg å finne ut hvor langt jeg har kommet på disse målene. Kan jeg klare alle delmålene og totalmålet på 320 000 kroner innen 31.12.2018? Nettbanken er kjekk, og etter litt enkel matte har jeg kommet frem til hvor mye jeg har spart, fordelt på delmål, i år. Faktisk har jeg klart å holde sparetakten jeg satt for året!

  1. Bufferkontoen ble fylt opp i løpet av årets første måneder. 32 882 kroner er satt inn i år, så det første delmålet ble oppnådd.
  2. Bilkjøpet er nettopp gjennomført, og jeg har brukt 100 000 kroner på det. Mer om det i neste post her på bloggen.
  3. Fondskontoene er fylt på med 63 300 kroner, så her er det fremdeles 98 700 kroner igjen til oppnådd nål.
  4. På lånekasselånet har jeg betalt inn 18 055 kroner. Her trekkes jeg et beløp hver måned, og er i rute.

Tre av fire delmål er oppnådd eller i rute! Det ser jo bra ut, selv om det største målet gjenstår. Fordi jeg ville fylle opp bufferkontoen raskt og spare til bil, satt jeg de automatiske trekkene jeg har til fond ned til under 1 000 kroner i måneden. Nå som de målene er oppnådd kan jeg endelig rette alt jeg sparer mot den langsiktige sparingen i fond!

Til sammen har jeg spart 214 237 kroner hittil i år. Det høres mye ut, men målet er 320 000 sparte kroner i løpet av året, og nå mangler jeg over 100 000 for å nå det. Kan jeg klare å spare så mye i løpet av årets 4 siste måneder?

Det tror jeg faktisk. Men ønsk meg gjerne lykke til!

1363265926h6vhi

Jeg var redd for aksjer!

Jeg var redd for aksjer frem til april i år. Nå har jeg startet å investere i aksjemarkedet!

Jeg trodde at børsen gikk opp og ned, og man måtte være veldig heldig for å tjene penger. Man måtte ha masse kunnskap om markeder, kurser og selskaper, samt evnen til å tyde rapporter og statistikkk

1363265926h6vhiJeg visste ikke at børsen over tid går opp, og at svingningene kun er en ujevn vei oppover. Sålenge vi har verdiskapning i verden vil børsene gå opp.

Jeg trodde jeg måtte velge selskaper selv, eller samarbeide med en forvalter/investor, som både kunne ta feil og som ville kostet meg dyrt. Burde jeg investere i Statoil, Telenor, DNO eller i selskaper jeg ikke engang har hørt om? Og hva er egentlig fond? Ubesvarte spørsmål og usanne antagelser holdt meg borte fra markedet.

Men nå vet jeg nok til å starte!

 

 

  • En aksje er en del av et selskap. Går det bra med selskapet kan du selge din del dyrere enn du kjøpte den for. Noen selskaper har også utdelinger til aksjeeierne sine hvert år.
  • Skal du investere i enkeltaksjer, bør du ha god innsikt i selskapet du investerer i. I det minste må du kjenne til selskapet. Selger selskapet en vare du har tro på?
  • Risikoen kan være høy når man investerer i enkeltaksjer. Pengene du investerer i enkeltaksjer bør du ha råd til å tape.
  • Et fond er en gjeng med enkeltaksjer. Det kan være aksjer innen samme bransje, samme land eller en god miks.
  • Investerer du i fond har du andeler i mange selskaper. Risikoen er mindre, fordi du vil ha andeler i gode selskaper, som veier opp tapene i dårligere selskap i fondet.
  • Hadde du bare hatt aksjer i de selskapene med høyest vekst, ville du tjent mer enn om du har pengene i fond.
  • Det er en hel verden innen fond. Fond forvaltes av investorer, som tar prosenter av det du setter inn, et årlig forvanltningshonorar, samt prosenter av beholdningen når du selger deg ut av fondet. Disse gebyrene er viktige. De gjør at et fond må vokse ganske mye for at du skal tjene på det. Forvalteren skal ha sin del, også i dårlige tider.
  • Flere og flere tilbyr nå fond uten kjøp- og salgsgebyrer. Det gjør at du kan bytte fond uten å risikere at gevisten går med til kjøp- og salgsgebyrer. Men husk å forsatt ta forvaltningshonoraret i betraktning.
  • De færreste fond slår indeks. Og de som gjør det, gjør det ikke år på år på år. Det er tydeligvis ikke lett å være fondsforvalter, og å treffe riktig på kjøp og salg. Det finnes mange bra aktivt forvaltede fond, men så har vi også hatt en sterk generell vekst de siste årene.
  • Når vi hører at Oslo børs har gått opp og ned, er det indeksen det snakkes om. Hovedindeksen er summen av alle selskapene på børsen sin verdi. Det finnes også indekser innenfor bransjer, som kan gi bedre forklaring på hva som har skjedd i markedet enn hovedindeksen alene.
  • Indeksfond er passivt forvaltede fond. Det er altså ingen forvalter som prøver å time inn kjøp og salg for å gi oss god avkastning på fondsinvesteringene våre. Litt forenklet sagt har et norsk indeksfond har kjøpt seg inn i alle selskaper på Oslo børst. Det gjør at fondet følger indeks.
  • Jeg sparer i indeksfond av flere grunner. For det første er forvaltningshonorarene lave. Skikkelig lave. Det er jo ingen som aktivt forvalter fondet! Og når man vet at få aktive fond slår indeks flere år på rad, føles det trygt å følge en indeks.
  • Gjør et aktivt forvaltet fond det akkurat likt som indeksfondet, vil den som har investert i indeksfondet sitte igjen med mer pga de lave gebyrene.
  • Selv investerer jeg i et globalt indeksfond og et norsk indeksfond. Mest i det globale da det norske market er lite og veldig oljeavhengig.
  • En bør ha lang tidshorisont når man investerer i aksemarkedet. Det vil av og til være dårlige tider. Det viktige er å ikke selge seg ut når det er dårlig kurs!
  • Det kan være lurt å ha en fast spareavtale, slik at du kjøper fondsandeler hver måned. Da kjøper du også andeler når kursen er lav.

Sparer du i fond eller enkeltaksjer?hits

Bli rik! Sakte, men sikkert

Jeg deltar i Viddes målskole. Del opp målet i flere delmål er tema nå. Mitt hovedmål er å innen ti år ha spart nok til å kunne leve på oppsparte midler. Det kan du lese mer om her og her.

Det store spørsmålet er jo hvor mye jeg trenger i oppsparte midler for å kunne leve på avkastningene de gir. Det er nok mer enn jeg klarer å spare, så jeg må sørge for noen passive inntekter etterhvert. Dette om jeg virkelig skal slutte å jobbe om ti år da. Det er jo ikke sikkert. Målet er å ha valgfrihet til å kunne gjøre det.

Uten et definert mål i kroner og øre, har jeg allikevel satt delmål for årene fremover. Da får jeg noen små seire på veien mot det virkelige målet!

2015

  1. Jeg satt målet i april, og startet fond-sparing da. Mer om fond kommer på bloggen i morgen! Delmål 1 blir å ha spart 100 000 kroner i fond i løpet av 2015.
  2. Jeg har et boliglån på 2 279 118 kr. Målet er å 31.desember ha nedbetalt lånet så det er 2 200 000 igjen. I forhold til avdragene jeg betaler i dag ligger jeg 20 698 kr bak.
  3. På bufferkontoen står det 31 500 kr. Målet er at den skal inneholde 50 000 kroner innen utgangen av året. Det ser bra ut nå, da jeg overfører 10 000 til den hver gang jeg får lønning. Men denne kontoen må dekke utgiftene mine i juli, da jeg allerede har brukt feriepengene til å betale ned på boliglånet. I tillegg planlegger vi å kjøpe råloft som kan innlemmes i leiligheten. Det skjer nok ikke før i 2016, men jeg sparer til dette på bufferkontoen, så jo større den er på slutten av året, jo bedre!

2016

  1. Neste år skal utleiligheten selges. Den egner seg ikke til utleie, så selvom inntekten er god har jeg bestemt meg for å kvitte meg med den. Etter mine estimater er boliglånet mitt nede i 450 000 kr etter dette salget.
  2. Jeg skal spare 50 000 kr i fond i 2016
  3. Jeg skal bruke 150 000 på påbygging/oppussing. Dette kan ses på som en investering da kvadratmeterprisen for råloft er lav sammenlignet med verdien kvadratmeterne har når de er innlemmet i leiligheten.

2017 og 2018

  1. Nå skal boliglånet betales helt ned!
  2. Jeg skal også spare 100 000 i fond hvert av årene. Det blir nok både bryllup og forhåpentligvis baby i løpet av disse årene, så lista legges foreløpig der.

2019, 2020 og fremover

  1. Spare minst 250 000 i fond hvert år. Holder jeg på med det til og med 2024 vil jeg ha 2 500 000 kr i fond(har regnet med en rente på 7 % hvert år). Det begynner å ligne noe!

Jeg skylder lånekassen 210 878 kr. Hver måned går 1183 kr til dette lånet. Jeg planlegger å la det løpe som det gjør. På lang sikt vil det lønne seg å plassere pengene i fond fremfor å innløse dette lånet, som har lave renter.

Blir glad for innspill, spørsmål og heiarop!hits

bilen min

El-bil – Et regnestykke

Da jeg møtte Mannen eide jeg en gammel bensin-bil. Han hadde diesel-bil. Nå har vi en el-bil på deling, og jeg er så stolt av den bilen! Følelsen av å kjøre en helt ny bil gjør meg glad når jeg vet den ikke var dyr å kjøpe eller dyr i drift.

Vi jubler når vi kjører gratis gjennom bomringen og når jeg greier å lukeparkere uten å bli stresset. Den er miljøvennlig og økonomisk, kort og smal. Den har plass nok til fire voksne mennesker, og det er veldig enkelt å legge ned baksetene om vi har mye med oss. Den lille bilen rommer utrolig mye!

Men over til regnestykket:

Bilen er en Peugeut iOn; samme bil som Mitsubishi i-MiEV og Citroën C-Zero. Den kostet 149 000 kr. Vi betalte selvsagt kontant for bilen, og har da ikke lån på kjøpesummen. Verditapet er stort på El-biler, og batteriets forventede levetid er ti år.

Jeg bor i Oslo sentrum, og jobber utenfor bomringen. 30 kr hver vei og 230 arbeidsdager i året gir 13 800 sparte kroner. Vi bruker også bilen på kveldstid og i helgene, så jeg skrur opp beløpet vi sparer på bomavgifter til 15 000 kr per år.

Årsavgiten er 425 kr, så der sparer vi 2 635 kroner i året i forhold til de 3 060 kronene det koster for en liten bensinbil.

Jeg lader på gratis ladestasjoner eller på jobb. Vi kjører ca 800 km i året med bilen, noe som gir litt over 5 000 kroner spart sammenlignet med fossilt drivstoff.

Forsikring koster ca like mye, så jeg tar ikke med forsikringspremien i dette regnestykket.

bilen min

For å oppsummere:

  • Vi sparer 15 000 kroner i året i bompenger.
  • Vi sparer 2 635 kroner i året på årsavgift.
  • Vi sparer 5 000 kroner på å ikke fylle bensin/diesel.
  • Tilsammen sparer vi 22 635 kroner i året i sammenlignet med en bensinbil!

I praksis sparer vi nok enda mer da denne bilen er helt ny og har fem års garanti. Hadde vi hatt en eldre bil måtte vi regnet med reparasjoner og flere servicer.

  • Etter seks år har vi spart like mye som bilen kostet oss å kjøpe.

Kult, ikke sant?hits

file5981299536848

Spare til bolig

Forrige uke blogget Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, om hvor dyrt det er å være singel. Innlegget kan du lese her.

«Å etablere seg på boligmarkedet er også en langt mer kostbar affære dersom man er én. Den bratte boligprisveksten har gjort terskelen for førstegangskjøpere svært høy, og for mange er det umulig å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt.»  skriver Elin

Personlig har jeg stor sans for Elin, og sparetipsene hun kommer med på bloggen og på Instagram. Og jeg er enig i at det ikke er billig å kjøpe egen bolig. Men å skulle realisere boligdrømmen på én inntekt er på ingen måte umulig. Så lenge den single er interessert i å legge til side penger til sin egen drøm.

Ønsker du deg på sixpack til sommeren er det for sent å begynne treningen i mai. Dette overrasker ingen. Du må starte treningen i god tid før sommeren banker på døra. På samme måte er boligdrømmen noe det vil ta tid å realisere. Du har ikke råd til noe som koster flere millioner kroner hvis du ikke har spart opp penger. Hvordan kan det egentlig komme så overraskende på oss? Det er jo ingen menneskerett å eie egen bolig. På samme måte som det ikke er det å ha en veltrent kropp. Det krever noe. Det krever at vi tar ansvar for våre egne drømmer. Vi er heldige i Norge som har mulighet til å få store lån i banken. Bankenes retningslinjer sier at du trenger kun 15 % av kjøpesummen for å realisere boligdrømmen. Resten kan du låne, om du har råd til å betale renter hver måned.

Koster boligdrømmen 2 000 000 kr, vil man trenge en egenkapital på 300 000 kr. Selv om det kun er 15 % av boligens verdi, er det en betydelig sum. Å skrape sammen dette på en måned eller to er umulig. Derfor må vi som har en drøm om å eie egen bolig i ung alder starte sparingen tidlig.

Har du hørt om BSU? Helt sikkert. BSU er en skikkelig kul spareform for de mellom 13 og 33 år. Det er en bankkono med høyere rente enn andre sparekonti, og du kan trekke fra 20 % av innskuddet på skatten!

På grunn av skattefordelen låses pengene du har spart hvert år, og maksbeløpet du kan spare er 25 000 kr. Det er 2 000 kr i måneden det. Absolutt ikke et uoverkommelig sparebeløp for en med inntekt. Og du bør ha inntekt før du starter BSU-sparingen for å ikke gå glipp av skattefordelen på optill 5000 kr i året.

Du kan totalt spare 200 000 kr på denne kontoen. Det er 8 år med full sparing. Sparer du de 2 000 kr i måneden fra det året du fyller 18, vil kontoen være «full» når du er 25.  Beløpet vil ha oversteget 250 000 kr når du er 28 år. Og har du greid å spare 2000 i måneden også etter BSU-kontoen er full, eller kanskje til og med har intensivert sparingen nå som målet nærmer seg? Gratulerer! Du er klar til å kjøpe egen bolig.

Dere andre? -start nå. Og da mener jeg sparingen, ikke sytingen.

Å eie egen bolig er en fantastisk følelse.  Heia alle single med boligdrøm!

Har du noen å kjøpe sammen med? Søster, kompis eller kanskje en kjæreste? Jeg deler mine erfaringer i neste blogginnlegg.

Pengesnakk i kantina

«Jeg har ikke råd til å spare før jeg får en bedre betalt jobb. Men da må jeg starte. Det er jo umulig å komme seg inn på boligmarkedet for unge folk!», sa Kollega mens han spiste varmmaten sin.

Jeg svarte ikke, men her på internett kommer bedreviteren i meg frem. Det var jo så mange ting jeg gjerne ville kommentert!

  • La oss starte med maten. Varmmat koster 45 kr i vår kantine. Tre brødskiver med egg koster 20 kr. Nå er jeg veldig glad i egg, og varmmaten her er ikke egentlig noe å skryte av, så valget er enkelt for meg. 45 kr for et måltid er ikke avskrekkende. Men la oss regne på det. 20 kr hver dag blir 100 kr i uka. 45 kr hver dag blir 225 kr i uka. I løpet av et år vil Kollega bruke 10 350kr på kantinemat. 5 750 kr MER enn meg!

Av og til slår jeg til med annet pålegg(og sparer enda mer), eller forsyner meg fra salatbaren. Da blir det dyrere. Ca 30 kr koster det, men da koser jeg meg så mye at det er verdt de ti ekstra kronene. Det handler om hva vi gjør til vår normalsituasjon. Jeg hadde neppe kost meg så mye med godsakene fra salatbaren om jeg spiste dem hver dag. Og ikke hadde jeg hatt ca 5 000 kr mer enn Kollega på slutten av året..

    • «Jeg har ikke råd til å spare». Hørt det før eller sagt det sjøl? Jeg mener faktisk at alle i Norge har råd til å spare. Alle har ikke råd til å spare mye, men alle kan endre en vane, og legge til side det de sparer. Et eksempel er kantinematen. Matpakke kan gi god økonomisk samvittighet! For oss jenter kan det være å gå til frisøren annenhver måned, selvom frisøren synes hver sjette uke er fint. Det er kun to frisørtimer mindre i året, men kan være flere tusen kroner spart! Og neglene kan du kanskje lakke selv? En tur på byen kan også bli en dyr affære. Si nei av og til, drikk færre enheter eller drikk noe billigere. Øvelse gjør mester, og sparing er gøy!
    • Kollega sier han skal begynne å spare når han får en bedre betalt jobb. Hva hadde han sagt om han hadde hatt en jobb som var dårligere betalt enn den han har nå? Eller om han må gå ned i lønn i fremtiden? Hvorfor må han vente med å starte sparingen?
    • Jeg liker alikevel planen hans om å starte en spareplan veldig godt! Ved et jobbytte med lønnshopp er det kjempesmart å være smart. Og med smart mener jeg: Sett av hele beløpet du tjener mer i den nye jobben til sparing hver måned. For de fleste vil forbruket øke om inntekten øker. Uten at man engang merker det! Da gjør pengene en bedre jobb som sparepenger.
    • Det er ikke umulig å komme inn på boligmarkedet for unge folk. Men for unge folk som ikke har spart, og som bruker alt de tjener hver måned er det så klart umulig. Jeg synes ikke det er en menneskerett å eie egen bolig, men ønsker så klart alle andre den samme lykken som jeg har oppnådd. Det kommer bare ikke av seg selv.  Et innlegg om sparing til bolig kommer på bloggen på mandag!

Må legge til her på slutten at jeg er veldig glad i Kollega. Han er som folk flest, så derfor er han det perfekte eksempelet i dette innlegget. Har du noen gode råd til alle kollegaer der ute?

bolig

Hvordan jeg ble millionær – del 3

Dette er siste del av min økonomiske historie frem til jeg startet bloggen. Her kan du lese del 1 og del 2.

Jeg hadde ikke engang flyttet inn i min nye leilighet før jeg hadde fått leieboer. Jeg hadde ingen planer om å dele Drømmen med noen. Men via facebook søkte Leieboeren etter leilighet. Jeg kjente han ikke, men flere venner anbefalte ham.

Så da var vi to, og jeg var 5 500 kr rikere. Hver eneste måned! Og i motsetning til utleie av en hel leilighet er utleie av et rom skattefritt. Det blir 66 000 kroner inn på konto i løpet av et år! Og det er (for det meste) skikkelig hyggelig å ha leieboer fremfor å bo alene.

Du har lest de forrige bloggpostene og regner med at pengene fra Leieboeren gikk rett på sparekonto? Ikke denne gangen. Pengene ble brukt. Hovedsakelig på klær, om jeg skal være helt ærlig. Jeg følte for å oppdatere garderoben slik at den passet bedre i forhold til jobb og min egen smak. Ting og tang til leiligheten ble også prioritert denne perioden. Leieboeren og jeg levde livet i Drømmen helt til han fikk jobb. På et annet kontinent!

 

Jeg likte ikke tanken på å bo alene. På denne tiden hadde jeg truffet Mannen i et par uker, og vi hadde vår første samtale om økonomi. Mannen ville at vi skulle ta oss et år fri fra jobb og forpliktelser. Vi skulle backpacke jorda rundt. Jeg falt for planen mer enn reisen. Planen var at vi flyttet sammen for så å spare alt vi tjente. Som sagt så gjort.

DMen det har ikke blitt, og blir nok heller ikke noe av backpackingen. Vi kjøpte heller en felles leilighet. Nå er det oppussing som gjelder!

 

 

Lavere rente på boliglånet?

Det er faktisk slik at den som aktivt spør banken om lavere rente på boliglånet får lavere rente på boliglånet. Bli en av oss og spar flere tusenlapper i året!

Jeg fikk justert ned renten på mitt lån i høst, og angrer på at jeg ikke tok den telefonen før. Her er det penger å spare. Hver eneste måned!

Jeg undersøkte på nett hvilken bank som tilbød den laveste renten, og hva denne var. Så skrev jeg opp hvor mye jeg tjener nå i forhold til hva jeg tjente da jeg tok opp boliglånet. Jeg har aldri vært for sent ute med en betaling, og jeg har betalt inn ekstra avdrag. Med argumentene og kravet foran meg ringte jeg banken.

«Hei. Jeg ser at andre banker tilbyr mye lavere rente enn jeg får hos dere. Jeg har ikke lyst til å bytte bank, men hvis dere ikke kan tilby bedre rente kommer jeg til å….»

«Bedre rente? Det skjønner jeg godt», sa Bankmann. «Ikke gjør noe drastisk før mandag. Da har vi rentemøte her i banken og da skal jeg ta opp saken din».

«Ja, saken min er…» prøvde jeg

«Renter er renter» sa Bankmann, uinteressert i mine argumenter og forhandlingsstrategi.

Mandagen etter ble renten satt ned, og selv om bankene har satt ned renten for alle lånekunder i år, har jeg fortsatt bedre betingelser enn de fleste.

 

 

 

Lett!

Jeg har tipset flere venner og bekjente med boliglån om å ringe banken. Uten unntak har de fått lavere rente!

I dag kan du lese om Asif Hayat i Dagens Næringsliv. Han pruten ned renten til 2,6 %. Way to go!

file5981299536848

Hvordan jeg ble millionær – del 1

Ok, så er kanskje ikke en million norske kroner stort lenger, men det er allikevel gøy å kunne kalle seg millionær. Ikke at jeg betegner meg selv millionæren til daglig, eller at noen andre enn jeg tenker på at jeg faktisk er det. Men jeg liker å klappe meg selv på skulderen av og til. Jeg har tross alt nådd et av målene mine!

En krone her og en krone der…

Da jeg var 14 år fikk jeg vite at et hus kostet 1 000 000 kr i området der vi bodde. Det var et sjokk, og jeg innså at jeg aldri kom til å få råd med ukelønnen min på under 100kr. Så jeg begynte å spare.

Postbankens gullbok. Alle konfirmasjonspengene ble satt inn i banken året etter. Jeg var på vei! Tanken på å måtte bo på gaten om jeg ikke fikk spart opp en million og kjøpt et hus gjorde det enkelt å prioritere sparing fremfor godis!

 Deltidsjobb-drømmen

Jeg er takknemlig for de verdiene jeg er vokst opp med. I min familie var det forventet at vi skulle ha sommerjobb. Nervøsiteten tok meg, men mamma dyttet både meg og CV-en (som jeg nå ikke kan skjønne hva inneholdt) inn i butikken jeg ville jobbe i. Der hadde en ansatt måtte si opp på dagen, og jeg kunne starte uken etter. Jeg var 16 år, og hadde fått min første jobb!

I butikkens bakeri lærte jeg arbeidsmoral og fikk erfaring med arbeidslivet. Hver tirsdag og annenhver helg. Gjennom hele videregående. Og jeg tjente penger! Strategien min var å spare halvparten og å bruke halvparten. Jeg hadde mer å rutte med enn vennene mine, samtidig som jeg bygde formuen min.

 

Studietiden

Jeg flyttet hjemmefra for å studere. Jeg greide meg bra på studielånet. Helt til sommeren kom…

Jeg startet å jobbe for å dekke husleien i sommermånedene. Da jeg hadde erfaring og god referanse fra en matbutikk var det ikke vanskelig å skaffe en liknende jobb på studiestedet.

Jeg beholdt butikkjobben til jeg flyttet utenlands, men tjente også penger på å passe barn og som forskningsassistent for en professor. Jeg jobbet rett og slett så mye at jeg ikke hadde tid til å bruke stort. Studier ble prioritert over shopping, og uten at jeg hadde en klar strategi ble penger spart også under studietiden.

 

Min egen leilighet

Etter et par år i studentbolig og kollektiv, ville jeg øke standarden. Jeg hadde vært flink til å spare lenge og ønsket å leve litt finere. Det var ingen leiligheter til leie med den ønskede standarden i nærheten av universitetet. Jeg endte opp med å kjøpe en andel i et nytt borettslag. Lavt innskudd (280 000 kr) og høy fellesgjeld(ca. 800 000 kr) skremte ikke denne jenta, som kjøpte den 32 kvm store drømmen usett!

Finanskrisen kom og husleien vokste seg større enn hva studielånet kunne dekke. Men jeg hadde inntekt, og nærmet meg slutten av studiet. Jeg hadde brukt sparepenger til innskuddet, og det var verdt hver krone!

Jeg så ikke på leiligheten som en investering. Det var den. Mer om det i morgen!

file0001728101696

Velkommen til pengesnakk!

Så hyggelig at du har funnet veien til min nye blogg!

Kan man kjøpe lykke?

Har jeg råd til å spare?

Hva er en aksje?

Hvordan kan jeg bli rik?

Hvorfor snakker vi ikke mer om penger?

Hvordan skal jeg få råd til det jeg har lyst på?

Gleder meg stort til å blogge om privatøkonomi!