«Jeg har ikke råd til å spare før jeg får en bedre betalt jobb. Men da må jeg starte. Det er jo umulig å komme seg inn på boligmarkedet for unge folk!», sa Kollega mens han spiste varmmaten sin.

Jeg svarte ikke, men her på internett kommer bedreviteren i meg frem. Det var jo så mange ting jeg gjerne ville kommentert!

  • La oss starte med maten. Varmmat koster 45 kr i vår kantine. Tre brødskiver med egg koster 20 kr. Nå er jeg veldig glad i egg, og varmmaten her er ikke egentlig noe å skryte av, så valget er enkelt for meg. 45 kr for et måltid er ikke avskrekkende. Men la oss regne på det. 20 kr hver dag blir 100 kr i uka. 45 kr hver dag blir 225 kr i uka. I løpet av et år vil Kollega bruke 10 350kr på kantinemat. 5 750 kr MER enn meg!

Av og til slår jeg til med annet pålegg(og sparer enda mer), eller forsyner meg fra salatbaren. Da blir det dyrere. Ca 30 kr koster det, men da koser jeg meg så mye at det er verdt de ti ekstra kronene. Det handler om hva vi gjør til vår normalsituasjon. Jeg hadde neppe kost meg så mye med godsakene fra salatbaren om jeg spiste dem hver dag. Og ikke hadde jeg hatt ca 5 000 kr mer enn Kollega på slutten av året..

    • «Jeg har ikke råd til å spare». Hørt det før eller sagt det sjøl? Jeg mener faktisk at alle i Norge har råd til å spare. Alle har ikke råd til å spare mye, men alle kan endre en vane, og legge til side det de sparer. Et eksempel er kantinematen. Matpakke kan gi god økonomisk samvittighet! For oss jenter kan det være å gå til frisøren annenhver måned, selvom frisøren synes hver sjette uke er fint. Det er kun to frisørtimer mindre i året, men kan være flere tusen kroner spart! Og neglene kan du kanskje lakke selv? En tur på byen kan også bli en dyr affære. Si nei av og til, drikk færre enheter eller drikk noe billigere. Øvelse gjør mester, og sparing er gøy!
    • Kollega sier han skal begynne å spare når han får en bedre betalt jobb. Hva hadde han sagt om han hadde hatt en jobb som var dårligere betalt enn den han har nå? Eller om han må gå ned i lønn i fremtiden? Hvorfor må han vente med å starte sparingen?
    • Jeg liker alikevel planen hans om å starte en spareplan veldig godt! Ved et jobbytte med lønnshopp er det kjempesmart å være smart. Og med smart mener jeg: Sett av hele beløpet du tjener mer i den nye jobben til sparing hver måned. For de fleste vil forbruket øke om inntekten øker. Uten at man engang merker det! Da gjør pengene en bedre jobb som sparepenger.
    • Det er ikke umulig å komme inn på boligmarkedet for unge folk. Men for unge folk som ikke har spart, og som bruker alt de tjener hver måned er det så klart umulig. Jeg synes ikke det er en menneskerett å eie egen bolig, men ønsker så klart alle andre den samme lykken som jeg har oppnådd. Det kommer bare ikke av seg selv.  Et innlegg om sparing til bolig kommer på bloggen på mandag!

Må legge til her på slutten at jeg er veldig glad i Kollega. Han er som folk flest, så derfor er han det perfekte eksempelet i dette innlegget. Har du noen gode råd til alle kollegaer der ute?