Jeg liker å snakke om penger! Tidligere har jeg intervjuet min egen mann, og her finner du del 1 av intervjuet med King Cash. Jeg har flere intervjuer på gang i pengesnakk-serien, og hvis du vil intervjues – om økonomi og sparing – ta kontakt med meg via pengesnakk@outlook.com. Men først, del 2 av mitt intervju med bloggeren King Cash:

  •  Du er opptatt av budsjett og regnskap, og bruker en fordelingsnøkkel.  Kan du fortelle leserne hvordan en fordelingsnøkkel fungerer, og hvordan de kan lage sin egen?

Trikset er å holde budsjettet så enkelt som mulig. I stedet for å sette opp et detaljert budsjett(gjesp), finner man ut hvor mye man tjener hver måned. Deretter lager man oversikt over de faste utgiftene, og kalkulerer hvor mye man har i variable utgifter (mat, klær, m.m.). Når man vet dette ser man hvor mye man har til overs, og setter av dette beløpet til to eller tre forskjellige sparealternativer avhengig av hva slags investeringsstrategi man har.

Fordelingsnøkkelen er ment å være et forenklet budsjett. Det er viktig at man skiller mellom og setter av beløpene med en gang man får lønning, slik at man i praksis kun sitter igjen med det man skal forbruke av penger på lønnskontoen. Selv har jeg flere forskjellige konti i banken som gjør at jeg enkelt kan fordele utgiftene dit de hører hjemme med en gang. Samtidig vet jeg akkurat hva jeg har igjen på bankkortet resten av måneden, og det gjør at jeg ikke sløser. Det er lurt å bruke et Excel-ark til dette slik at man kan regne ut i prosent hvor mye som går til sparing og hvor mye som går til utgifter.

Etter at man har startet å bruke denne metoden i det små og ser hvordan den fungerer, kan man øke avsetningen til sparing og sakte redusere forbruket. Det er utrolig givende å se at spareprosenten øker. Man har i tillegg utarbeidet et «sparekompass» gjennom fordelingsnøkkelen som man kan bruke aktivt fremover. Selv ser jeg hvor stor andel av min lønn som går med til hva. Hvis lønnen øker, sper jeg dette på sparingsalternativene.

  • Siden du startet å føre regnskap har mange av utgiftene dine blitt redusert. Kommer det av at du har bedre oversikt nå eller er det andre faktorer som gjør at du bruker mindre penger i år enn i fjor?

Regnskapet har helt klart gjort meg mer bevisst på hva jeg bruker penger på. Jeg ser enkelt hvor potensialet til å spare mer ligger. Den viktigste effekten med regnskapsføring er nok dog psykisk. Med regnskapet har jeg satt fokus på sin egen økonomi og jobber «med» tallene for at regnskapet skal bli positivt.

Jeg har klart å redusere utgiftene en del etter at jeg begynte å føre regnskap. Samtidig ser jeg at jeg har en del faste utgiftsposter som det er vanskelig å gjøre noe med umiddelbart – for eksempel må jeg pendle med bil til jobben som koster flesk.

En annen viktig ting når det gjelder utgifter, er at det er minst like viktig å planlegge utgiftene – dvs innkjøpene – fremfor å ta tak i de i etterkant gjennom et regnskap. Selv forsøker vi å gjøre matinnkjøp to ganger i uken – da planlegger vi alle måltider i forkant og kjøper kun det vi har bruk for. Dette har en sinnssyk god effekt.

kungen

  • Hvor tror du folk flest har størst sparepotensiale?

Jeg har lært av andre bloggere og økonomirådgivere at det også er viktig å sette seg klare, konkrete mål. En blogg jeg leser har for eksempel mange lesere som har mål om å bli kvitt all gjeld. Det er ganske ambisiøst mål, spesielt for de som har høy boliggjeld eller har havnet på «kjøret» med kredittkortgjeld. Allikevel ser jeg gjennom hva disse menneskene skriver, at når de først har satt seg målet, finner de plutselig nye muligheter til å nedbetale lånet. Da ser de at gjelden reduseres, og man får en «snøballeffekt» fordi renteutgiftene blir lavere og gjelden blir raskere nedbetalt. Jeg tror derfor at man ikke bør være redd for å sette seg ambisiøse sparemål – man får til mye mer enn man tror bare man tør å satse. Jeg tror derfor «folk flest» har mye å spare på å legge en plan – og aktivt jobbe for det. På veien vil man kunne bruke virkemidler som budsjett, regnskap, aksjefond, BSU-konti og så videre.

  •  Før vi avslutter, har du et par enkle pengetips eller råd å dele med leserne?

Et viktig tips som jeg fikk av en person innen selvutvikling, er at man bør gjøre ting før man selv er klar for å gjøre de. Hvis man har en ambisjon om noe er det nesten uten unntak bedre å «hoppe i det» enn å sitte på gjerdet og vente. Selv har jeg, uten noe som helst ledererfaring, blitt styreleder i borettslaget mitt. Det var utrolig skummelt i starten, men man lærer på veien. Nå har jeg utrolig flotte ressurser rundt meg og i tillegg en god inntekt. Hvis jeg hadde fulgt frykten min ville jeg nok droppet denne utfordringen, men jeg angrer ikke et sekund.

Mitt klare råd er derfor å sette seg ambisiøse mål og hoppe i det. Sett deg for eksempel som mål at du skal klare å nedbetale lånet ditt på de neste fem årene. Hvis man først bestemmer seg vil hjernen automatisk forsøke å finne muligheter (og utfordringer), som gjør at man utvikler seg på veien til målet. Man kan ikke nøle -det viktigste er å handle.

Av mer konkrete råd vil jeg anbefale alle å sette seg inn i sparing i aksjefond, abonnere på økonomiblogger, lese økonomibøker og så videre. Noe av det viktigste er å investere i seg selv og tilegne seg kunnskap om det man ønsker å oppnå. Samtidig er det viktig å omgås folk med samme filosofi. Ting har en tendens til å «smitte» over fra andre.

Og sist men ikke minst – sett deg klare mål!hits