Det vokser jo ut igjen!

Det passer ikke inn i min pengefilosofi å betale for noe som vil være som det var igjen etter noen måneder. Jeg har derfor avbestillt frisørtimen jeg skulle ha neste uke.

Jeg har vært mye hårmodell, og har hatt en kobberfarge i håret de siste årene. Det er rart med det, men det har blitt en stor del av min identitet. «Hun høye med det røde håret». Det er meg det! Jeg har ikke betalt for en frisørtime eller hårprodukter siden jeg gikk på ungdomsskolen. Men nå samarbeider jeg ikke så tett med disse frisørene lenger, og etterveksten min har derfor blitt fæl. Jeg har latt det gå ekstra langt fordi jeg vil at håret mitt skal se fantastisk ut på bryllupet, og har derfor gledet meg veldig til frisørtimen neste uke, hvor jeg endelig skal bli «meg» igjen.

Men nå har jeg altså ombestemt meg. Det er koster mye å gå til frisøren! Det visste jeg jo, og det er hovedgrunnen til at jeg har brukt hele ettermiddager på å vise frem håret mitt til frisører etter en gratis klipp og hårfarging. Frisørtimen jeg hadde bestillt ville ha kostet meg 2 410 kr. Noe jeg rettferdiggjorde med at jeg jo ikke har booket en frisør til å sette opp håret mitt på bryllupsdagen.

Så begynnte jeg å tenke litt lenger frem. Hva skal jeg gjøre til våren når etterveksten er like lang igjen? Og til høsten igjen? Hvor mange penger skal jeg bruke hvert år, resten av mitt liv på å være «hun med det røde håret»?

Svaret er null. Jeg benytter heller muligheten nå som min naturlige farge allerede er godt på vei ut til å bli brunette igjen.

På mandag setter jeg inn 2 410 kr i ekstra nedbetaling på studielånet. Because I’m worth it!