Du trenger en bufferkonto

Litt lengre ned skal jeg fortelle deg hvem som faktisk IKKE trenger en. Kanskje det er deg?

Men la meg starte med hva en bufferkonto er, hvor stor den bør være og hvordan du bygger den opp.

En bufferkonto er en av de viktigste byggesteinene i en trygg privatøkonomi.

Likevel er det mange som enten ikke har en, eller er usikre på hvor stor den bør være og hvordan den brukes i praksis.

Hva er en bufferkonto?

En bufferkonto er penger du har satt av til uforutsette utgifter.

Det er ikke en egen kontotype, men en vanlig sparekonto med ett formål:

Å ha tilgjengelige midler når du får beskjeder som dette:

"De visdomstenna dine skal ikke trekkes, vi beholder de vi. Men da må vi reparere et hull i hver av dem. Så en tann i måneden de neste 4 månedene. 12 000 kr."

"Den lyden i bilen din. Det var bra du kom. For den kan du ikke kjøre videre med før vi har byttet noen deler…. Det blir nok rundt 18 000. Om vi ikke finner noe mer.."

"Du, vi må kutte kostnader i prosjektet, og alle dere som jobber på timer må halvere tidsbruken fra neste måned. Så kan vi prøve å finne mer jobb til deg fra høsten da!"

"Sønnen din bør nok ha tannregulering. Se her, slik ser betalingsplanen ut."

"Jeg tror kanskje det er best at vi går hvert til vårt jeg. Så da flytter jeg ut. Du klarer vel hele husleia du? Og internett og sånn. Forsikring. strøm..."

"Dyreforsikringen dere valgte dekker ikke beinbrunn. Så det kommer til å bli 6 000 kr ca, siden det er 2 brudd her."

"Det er nok ikke vaskemaskina som har gått i stykker. Det er vannrøret. Og det er ikke sprukket, det er ikke derfor det lekker inn i kjelleren her.  det er helt ødelagt. Så her må vi grave opp helt frem til veien tenker jeg. Og legge rør i rør."

"Fakturaen for bisettelsen og kisten. Hvor skal jeg sende den?"

"Restskatten blir på 38 000. Fordeles på to regninger i august og september."

"Det blir litt dyrere å bytte det vinduet enn vi først regnet med..."

Disse beskjedene er kjedelige uansett, men for de som har en god bufferkonto er det ikke også en økonomisk belastning som starter å få ringvirkninger og går utover nattesøvnen.

Buffer er kjedelig

Ja, bufferkonto er det kjedeligste du kan finne på å spare til. Å prioritere bort noe gøy for å spare penger til... ting du håper ikke skal skje?! 

Men det er også noe av det snilleste du kan gi fremtidens deg. Penger på en konto, klar til bruk i vanskelige tider.

Typiske kjennetegn:

* Pengene er lett tilgjengelige
* De står ikke investert i aksjer eller fond
* De er øremerket uforutsette kostnader

Har du en bufferkonto slipper du å ta opp forbrukslån, bruke kredittkort, utsette betalinger og starte en negativ økonomisk spiral. 

Hvor stor bufferkonto bør du ha?

Jeg kunne ønske jeg kunne gi deg et enkelt svar, men dessverre er sannheten "det kommer an på". Men la meg gi deg innspill til hvordan finne din buffersum.

Del opp i en buffer for hverdagskriser, full buffer og en livskrisebuffer

De fleste hverdagskriser koster under 20 000 kr å løse, så start med å spare opp en buffer på 10 - 20 000 kr på en konto. Den dekker de fleste uventete regninger, reparasjoner og plutseligere utgifter.

En full buffer er neste steg. Her mą du regne deg frem til din egen sum. Mange eksperter anbefaler 3 månedslønner, jeg tenker 3 måneders forbruk er en fin tommelfingerregel. Men! Det kommer ann på en hel rekke faktorer hvor stor akkurat din bufferkonto bør være.

Du trenger en større buffer:

• jo mer du eier (eiendom, bil, båt)
• ansvar for andre (barn, ektefelle, dyr)
• usikker inntekt
• høyt forbruk
• store faste kostnader
• behov for trygghet

Du kan nok klare deg med en mindre buffer (eller kanskje helt uten!?) om du har:

• stabil og god inntekt
• få ting som kan gå i stykker
• ikke ansvar for noen andre enn deg selv
• lavt forbruk
• fleksible kostnader
• tilgang på penger gjennom f.eks fleksilån, foreldre, partner, egne sparekontoer
• tåler økonomisk stress godt

Har du spart opp summen du har bestemt deg for at er en bra bufferstørrelse for deg, kan du begynne å tenke på en livskrisebuffer og full økonomisk frihet.

Hvordan spare opp en bufferkonto?

Når du har bestemt deg for beløpet, eller skal starte med hverdagskrise-bufferen, åpner du en konto med høyest mulig rente (men uten låsing av pengene eller uttaksbegrensning). Har du noen penger du kan overføre dit med en gang? Alle summer hjelper. Når vaskemaskinen ryker og du trenger 4000 kr, er det bedre med 800 kr stående enn 0. Så sleng inn noe med en gang om du kan.

Så anbefaler jeg et fast sparetrekk. Hver gang du får inn penger kan det sendes f.eks 500 kr til bufferkontoen til den er fylt opp. Eller 5000 om du kan. Vi har ulike utgangspunkt, og dessverre er det sånn at jo vanskeligere det er for deg å finne penger å spare til en bufferkonto, jo mer trenger du kontoen. Så prioriter det! Kan du selge unna noe eller redusere forbruket frem til du har bufferen din?

Jeg vil ha avkastning på bufferkontoen min

Jeg skjønner deg godt. Ingen ting er mer gøy å gjøre med pengene sine enn å ansette dem i f.eks. aksjemarkedet for å tjene penger for deg. Men hele poenget med en bufferkonto er at pengene skal være tilgjengelige. Og teknisk sett er de tilgjengelige i aksjemarkedet. Men om krisen din var f.eks at du ble permittert under korona, og du måtte ta ut pengene når de var redusert med 30 % istedenfor å kunne vente til markedet var stabilisert og pengene mer verdt igjen, skjønner du hva jeg mener. Du vil ikke måtte ta ut penger når markedet er ned. Så hold dem investert. Men som sagt, finn høyest mulig sparerente. Mest sannsynlig er det i en annen bank enn i din dagligbank. En fin bi-effekt av det er at pengene da er ute av synsfeltet ditt hver gang du logger inn i nettbanken din.

Men dette er også et argument for å ikke ha større bufferkonto enn nødvendig. For når du har bufferen, kan du investere og gjøre hva du vil med resten av sparepengene dine! 

Hør episoden om bufferkonto her: