Kjøp billig eller dyrt

Overskriften er ikke så intetsigende som den kan virke ved første øyekast. Jeg har et poeng og en mening bak utsagnet. Kjøp billig eller best er nok tydeligere.

Husker du spillet «The Sims»? Der skulle du bygge og innrede hus til «simmer», som skulle utdanne seg, jobbe, kjøpe hus, stifte familie. Det samme som de fleste av oss holder på med i det virkelige livet egentlig. Simmene ble sinte og lei seg om de ikke hadde do, seng og mat, og glade når de hadde ekstra fine møbler og utstyr. Om du kjøpte det beste kjøleskapet ble ikke simmen bare mett, den ble også veldig glad, samtidig som maten holdt seg lengre. Simmen ble mest uthvilt i den beste(dyreste) sengen, samtidig som de fikk nok søvn i en billigere variant også.

For man måtte i spillet, som i livet, prioritere. Man har ikke råd til alt. Og i livet som i spillet dekker du dine basalbehov med den billigste utgaven av ting. Men en høyere standard eller finere design på tingene vil gjøre deg mer fornøyd.

Så her er taktikken:

Nøy deg med den billigste utgaven. Dette gjør du helt til du har råd til å prioritere den standarden som gjør deg lykkelig. Det kan være snakk om gafler, sofa eller vannkoker(i det tilfelle en kjele du allerede har). Alt man trenger i huset.

Det er flere grunner til dette. For det første, i en etableringsfase, har du ikke råd til det beste av alt. Da er det bedre å prioritere å kjøpe det beste av det som er viktigst for deg og det billigste du kan få tak i av resten. Loppis, brukthandel, ting du kan få gratis av venner og familie er bra. I tillegg til det du finner billig på finn.no.

Ikke gå for en mellomløsning! En kommode som er helt grei, men ikke den du egentlig ønsker deg til 599,- er et dårlig kjøp i forhold til en du finner på loppis til 50,-

Grunnen til det er at du kommer til å ville bytte den ut når du får råd til det. Sparingen til superkommoden vil ta lenger tid da du begynner på  minus 549,-.

En kommode som er helt grei, men ikke den du ønsker deg til 599,- er også et dårlig kjøp i forhold til superkommoden til, la oss si, 2 500,-. Det er to grunner til det.

1. Du kommer til å ville ha superkommoden resten av livet. Eller la oss si 50 år. Det blir 50 kr i året det. For en super kommode som gjør deg glad i tillegg til at den oppbevarer klærne dine. Etter 50 år er kanskje noen er heldig å arve den, eller den er utslitt og havner på sankthansbålet.
2. Du skifter kanskje stil, og blir lei av kommoden etter 3 år. En fordel superkommoden har som ikke mellomløsningen har er at den er verdt noe. For noen andre. Den har annenhåndsverdi. Du kan selge den videre!

Jeg mener ikke å oppfordre til dyre kjøp. Vil du bare ha en kommode som er funksjonell, kjøp en kommode som er bare funksjonell. Gjerne brukt! Poenget mitt er at OM du går til innkjøp av noe som er dyrere enn det billigste du kan få tak i, sørg for at det er noe du virkelig vil ha, og som du vil ha lenge. Da sparer du både miljø og egen lommebok.

Dette prinsippet gjelder også biler, håndvesker og til en viss krad klær. Det kan virke rart å tenke på annenhåndverdi allerede når du går til innkjøp av noe. Men heldigvis er det vanligvis de produktene som har en bra annenhåndverdi du kommer til å ville ha lenge selv. Dropp mellomløsningene. De bidrar negativt til økonomien uten å gjøre deg lykkelig.

Et unntak jeg har er seng. Jeg har ikke tatt meg råd til en super duper seng, men da det kommer til å bli en del år til jeg gjør det gikk jeg for en ny seng som ikke var den beste, men samtidig ikke den biligste.