Lunsj-lykke

Her sitter jeg. På min egen takterrasse. Det er sommer i september, jeg har en frisk, lykkelig baby og kunne ikke vært mer lykkelig selv. Tenk at jeg bor her i denne fine leiligheten, med familien min og alle tingene jeg trenger!

Er det mulig å være så heldig?

Samtidig vet jeg at lykke er et valg. Jeg velger å nyte cappocinoen jeg har valgt over billig pulverkaffe. Jeg velger å bake brød selv fordi jeg liker å spare penger og elsker nybaktlukten. Jeg velger å ta meg tid til å nyte hverdagsøyeblikk.

Jeg velger å ikke deppe over sykdom, men heller være takknemmelig for innsiktene sykdom har gitt meg. Takknemmelig for at jeg tross alt er ganske frisk mesteparten av tiden og for det velfungerende helsevesnet i landet jeg tilfeldigvis er født i.

Vi kan velge å ta sorger på forskudd; bekymre oss for ting som kanskje aldri vil skje. Eller vi kan velge lykken. Vi kan velge å se på oppvask som et symbol på at vi har spist god mat i dag igjen og klesvasken som må henges opp som bevis på at vi har klær å kle på oss.

Det går til og med an å være takknemmelig for en strømregning. Den forteller oss at vi har lys og varme hjemme.

Det finnes viktigere ting i livet enn å spare penger. Men det finnes også viktigere ting enn å bruke penger. Jeg prioriter å bruke penger på det som gjør meg lykkelig. Og tar meg tid til å kjenne på den lykken.