Pengetanker fra sykesenga

 Hopp over teksten i kursiv for å slippe sykdomsprat

I snart 8 år har jeg hatt ulcerøs kolitt. Jeg har vært heldig, og har vært lite plaget av sykdommen så lenge jeg tok medisiner daglig. I forrige uke fikk jeg et kraftig oppbluss, og har ligget på sykehuset. Undersøkelsene jeg har vært igjennom nå viser at større del av tarmen min er rammet enn før, og da dette er en kronisk sykdom er det ikke noe jeg kan bli bra av.

Man kan ha lange perioder uten oppbluss, så lenge betennelsen blir holdt i sjakk. Når jeg er ferdig med kortisonkuren jeg går på nå skal jeg prøve en biologisk medisin. Håpet er at dette skal fungere bra for magen uten at bivirkningene slår meg ut. Uten å være alt for negativ kan det se ut som om jeg nå har en sykdom som vil komme til å ta større del av livet mitt fremover. 

Bruker jeg pengene mine riktig?

"Du må leve her og nå" er noe jeg har fått høre mange ganger. Formaningen kommer ofte av en misforståelse tenker jeg da. Jeg lever jo her og nå, samtidig som jeg sparer mye. Det er ikke forbruk som er å leve, er min mening.

Allikevel begynte jeg å tenke på dette med penger og forbruk mens jeg lå innlagt. Bruker jeg pengene mine riktig? Burde jeg brukt mer når var friskere?

Nå håper jeg jo på å kunne leve relativt normalt fremover også. Det er ikke så ille med meg. Jeg føler meg fremdeles utrolig heldig. Først og fremst takknemlig for å bo i Norge. Jeg er glad for fleksibiliteten jeg har i jobben min, bufferkontoen og generelt at jeg har lagt opp økonomien min for mest mulig trygghet.

Mat og matbudsjett

Jeg tenker mye på mat om dagen. Først hadde jeg flere dager der jeg ikke ville spise i frykt for nye smerter og dårligere form. Når jeg hadde vært på sykehuset et par dager og fått i meg et par yoghurter og en brødskive måtte jeg faste i et døgn. Da ble det mye dagdrømming om mat, og jeg tenker fortsatt på alt det deilige jeg skal spise når magen samarbeider bedre.

Skal jeg øke matbudsjettet? 

Tja, kanskje. Jeg skal i alle fall spise det jeg kan og vil fremover. Så får vi se om det blir så kostbart. 

Men blir noe annerledes fremover da?

Jeg håper så klart at med nye medisiner skal jeg kunne leve ganske normalt, men jeg belager meg på å måtte ta det en del mer med ro. 

Allerede fra sykehuset bestilte jeg 6 uker med rengjøring av huset [I denne episoden av Pengesnakk podcast snakker jeg om hvorfor jeg til nå ikke har brukt penger på tjenester som dette, og hvorfor jeg mener det sjeldent lønner seg] Men nå som jeg fortsatt er sengeliggende blir prioriteringen så klart en annen. Flott at det er mulig å kjøpe tjenester når man ønsker dem.

Andre ting vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at jeg har råd til det!

Og svaret på om jeg burde brukt mer penger mens jeg var frisk er nei. Jeg har jo hatt det helt topp med mitt lave forbruk. Fordelen nå er at jeg har penger til det jeg skulle måtte trenge/ønske. En utrolig privilegert situasjon å være i.

Så jeg har fortsatt aldri angret på en eneste krone jeg har spart. Er takknemlig for at jeg i en kjip situasjon som denne ikke trenger å bekymre meg for penger i det hele tatt.