26 ting du kan gjøre når rentene øker

De 26 tingene du kan gjøre når rentene øker snakket jeg også om i denne episoden av Pengesnakk Podcast:

https://podcasts.apple.com/no/podcast/pengesnakk/id1445598470?i=1000625884643

Styringsrenta settes opp og opp og opp, og jeg vet mange av dere lurer på hva du kan og skal gjøre når boliglånet ditt blir dyrere. 

Hva er styringsrenten?

Styringsrenta er den renta som banken din og min får på sine penger av Norges Bank. Bankene våres låner ut penger med en litt høyere rente ut til oss. Da styringsrenta var 0 var boliglånsrentene ca. 1,5- 2 % for boliglånskunder.

Norges Bank har møte hver sjette uke for å se på om styringsrenta bør endres. Og når de endrer den så skjer det ting. Og det er det som gjør endring til styringsrenta til et bra verktøy for å styre inflasjon,  arbeidsledighet, kronekursen påvirkes vel typisk litt, hvordan det skal gå med økonomien. Vil vi ha mer vekst eller bremse ned?

Er det høy rente er det ikke så gøy å låne og er det lav rente er det attraktivt å låne, og både privatpersoner og bedrifter tar opp mer lån og hjulet ruller videre.

Nå vil vi jo ikke, jeg tror vi er enige med sentralbanken alle sammen at vi ikke ønsker at det hjulet skal rulle noe fortere, vi vil få ned inflasjonen. Den prisveksten som er nå er alt for høy. Så derfor settes renta opp og opp.

Når vi bruker mer penger på renter (og det gjør vi virkelig nå!) bruker vi mindre på andre ting. Er teorien i alle fall. Vi har mye lån i norge, og det er ikke så mange som har fast rente, så da merker vi det når renta øker.

Styringsrenta var 0 % for bare 2 år siden. Men så begynte den å settes opp. 0,25 %, 0,5 %, 0.75 %. Det er de typiske kvart prosentpoengene. Men så fikk for 1,5 år siden en dobbel renteheving og gikk da opp til 1,25 %. Så en ny dobbel til 1,75 og en ny dobbel til 2,25 %. Det var i fjor på denne tiden. Så har det vært enkle rentehevinger på hvert rentemøte etter det. Bortsett fra i desember. Da ble renta stående på stedet hvil i 12 uker. Nå er vi oppe på 4 %. Og det som er bra med disse rentemøtene og uttallelsene som kommer etterpå er at sentralbanken sier også hva de tror fremover. Så det har ikke vært et sjokk hver gang renta har blitt satt opp. Vi har vært litt forberedt. Og nå sier Norges Bank at renta skal nok opp på neste rentemøte i september også. Så da vet vi det(ting kan så klart endres på kort tid i pengepolitikken også). 

4,25 i styringsrente blir kanskje 6 % rente på boliglånet ditt og mitt.

Og sentralbanken har sagt at nordmenn sparte opp så mye under pandemien så vi har råd til høye renter, og vi har fortsatt brukt en del penger. I alle fall ikke nok til at inflasjonen har senket seg sånn masse. Men det bildet kjenner ikke alle seg igjen i - at vi har spart opp så masse under pandemien. Reservene ligger ikke klare. Så hva gjør vi?

Det er jo ikke noe poeng i å være etterpåklok, men mange av mine lyttere har et godt utgangspunkt nå. Dere har kuttet ned på forbruket for en stund siden eller du har aktivt jobbet mot livsstilsinflasjon. Og det har ikke bare ført til at dere har en del sparepenger som kan brukes på renter nå om dere vil, men også til at dere har en romsligere hverdagsøkonomi, slik at det eneste tiltaket dere kanskje må gjøre er det første på lista mi:

1. Spare og investere mindre

Og det kan være kjedelig nok det. Når man har lyst til å spare og investere mer og mer, men pengene må gå til økte rentebetalinger. Da må jeg bare minne deg på nå: Det en veldig god situasjon å være i. Selv har jeg måtte kuttet kraftig i min sparing og investering, og er nå nede i 1 000 kr i måneden til investering. Skulle gjerne tidoblet den, men nå er det det jeg kaller kortsiktig sparing(som egentlig er penger jeg ikke rekker å spare før de brukes. De brukes til oppussing). Min sparing går til oppussing alt sammen nå, og til økte renter, og generelt økte priser.

Min boliglånsrente øker til 4,8 nominell. 4,9 effektiv nå. Og enda har jeg ikke fått noe brev fra sist økning - det som er bra da. For det er 3 små ting som demper "sjokkeffekten" av en renteheving . Den første er at når sentralbanken øker renta betaler du ikke mer med en gang. Banken din må først bestemme om de skal sette opp renta. Og om de skal sette den opp like mye som styringsrenta økte. Styringsrenta er ikke det eneste bankene setter sin utlånsrente på bakgrunn av, men de har typisk økt med det samme som styringsrenta de siste årene. Og banken bruker kanskje en uke eller to til å tenke over saken, og se hva konkurrerende banker gjør, og fra de sender deg brev med ny rentesats er det 6 uker til med gammel rente, før de kan sette den opp.

Og så er det slik at for oss med flytende rente, som er de fleste - Skal ikke si så mye om å binde renta(fastrente) . Historisk har det ikke lønt seg i kroner og øre, men kanskje i nattesøvn. For da har man ikke disse svingningnene. Og nå hadde det vært veldig kult om vi hadde bundet renta når den var på sitt laveste. Det skal jeg innrømme.

De fleste av oss har flytende rente og annuitetslån. Det betyr at vi har et lån hvor vi betaler samme sum hver eneste måned om ikke renta endres. Selv betaler vi nå 27 000 kr hver måned, og da er det den summen hver måned hele lånets løpetid.

Man kan velge serielån og da er avdragene like hele lånets løpetid og så betaler du renter i tillegg. Så da vil det variere gjennom årene. Du begynner med en stor renteutgift, fordi det koster mer å låne mer, og når det er mindre igjen på lånet er månedlig rentekostnad lavere.

La oss se på et regnestykke:

La oss ta utgangspunkt i 1 million i lån. 1 % av 1 mill er 10 000 kr. Er renta på millionen din 4 % er det 40 000 kr i renteutgift i året. Har du 4 millioner i lån blir det 4 * 40 000, altså 160 000 kr i renter. Og øker renta fra 4 % til 5 %, blir det 10 000 kr ekstra per million, altså 40 000 i tillegg og 200 000 kr tilsammen.

Men det er ikke helt det vi ser i nedbetalingsplanen vår, når vi har annuitetslån. Kanskje øker prisen vår med bare 150 000 kr i året. Fordi når banken setter ditt månedlige beløp opp for å justere for ny økt rente, settes ditt månedlige beløp opp for alle årene du har igjen på lånet ditt, så det blir smørt utover kan vi si. Vi merker derfor ikke hele renteøkningen i dag på de økte beløpene. Men vi merker det med årene, når det er samme pris så lenge du har lånet.

I tillegg får vi rentefradrag på gjeldsrenter (se punkt 24).

2. Sjekk dagens rente

Ja, rentene øker og det kan virke meningsløst å sette seg inn i egen rente. Den endrer seg jo hele tiden uansett? Vel, nei. Eller ja, det gjør den, men det har en verdi å vite hvilken rente du har akkurat nå synes jeg. Vet du hva din rente er kan du selv regne ut hva avdragene dine vil bli etter neste renteøkning for eksempel. Du må også ha denne informasjonen om du skal gjøre punkt 3.

3. Bytte bank

Det er ikke bare din bank som har satt opp rentene på utlån. Det har de gjort alle sammen. Men det betyr ikke at det ikke er forskjell. Og her må man også holde tunga rett i munnen. Det høres ikke ut som en kjempeforskjell på 5 og. 5,3 ikke sant?

Men når renta di var 2,1 ville du gjerne byttet til en rente på 1,9 ikke sant?  Det er 0,2 prosentpoeng forskjell. Fra 5 til 5,3 er det 0,3 prosentpoeng.

Det som er viktig er differansen mellom dagens og den du vurderer å bytte til. Og alt hvordan man gjør det har jeg en film om på YouTube:

4. Sett opp et regnestykke

Hva koster lånet ditt deg i måneden om et par måneder? Har du råd til dette uten å gjøre tiltak? Kunnskap er makt, så se på disse tallene, og ha et forhold til dem før renteoppgaven faktisk slår inn. Siden vi allerede har signaler om at renta skal 0,25 prosentpoeng opp i september også, ville jeg regnet med en oppgang på 0,5 prosentpoeng nå.

5. Spare mer

 Ja, tiltak 1 i denne listen var å spare mindre. Den var til deg som må kutte ned på sparingen for å betale renter. Denne er til deg som ikke har en etablert sparevane. Som ikke vet hvor mange penger du har til rådighet hver måned. Her er trikset å late som lånet er enda dyrere enn det er for å forberede seg på renteoppganger. Mer om det i denne filmen fra i fjor sommer:

6. Avdragsfrihet

Avdragsfrihet er en periode der du kun betaler renter og gebyrer på lånet ditt, men ikke avdrag. Det gjør at lånet ditt ikke minker, og prisen du betaler for det er høyere renter over en lengre periode. Du kan søke om avdragsfrihet på lånet ditt i banken. Hovedregelen er at du ikke får innvilget avdragsfrihet om du ikke eier 40 % eller mer av boligen selv, men det gis unntak.

 Ikke søk om avdragsfrihet på lånet ditt for å opprettholde dagens levestandard. Tør å gå ned på luksus. Prøv de andre tingene i lista her først, og bruk kun avdragsfrihet når det er nødvendig (eller du tjener mer på å bruke pengene dine på noe annet enn nedbetaling av lån).

7. Øke lånets løpetid

Dette blir en mellomting mellom avdragsfrihet og forsette med dagens nedbetalingsplan. Øker du løpetiden koster lånet ditt mer totalt, men kostnaden per måned blir lavere. Så prøv dette før du søker avdragsfrihet, så minker lånet ditt i alle fall litt hver måned.

8. Selge en bil

Det holder jeg på med nå. Vi har en Nissan Leaf som vi har hatt i 5 år. Da svigermor byttet bil i januar havnet hennes bil her hos oss, fordi tom skulle selge den for henne. Men han synes det er så kjekt med hengerfeste, siden han kjører mye søppel og byggematerialer til og fra byggeplassen vår. Det har ikke vi på vår bil, men det har svigermors gamle bil. Derfor låner vi den. Og vi skal drive med bygging en god stund til. Og jeg hater å ha 2 biler. Det tar mye plass på tomta, det er 2 forsikringer, 2 biler som det kan skje noe med, 2 biler å skifte til vinterdekk på ++. Derfor har vi nå lagt vår bil ut for salg. Så får vi se hva vi gjør etterhvert. Drømmen er en elbil med hengerfeste.

Har du et reelt behov for 2 biler? Eller kan sykkel, buss eller samkjøring gjøre at du klarer deg med 1? Eller 0? Med bil er det så mange kostnader. I tillegg til løpende kostnader så er det også et verditap som ruller og går.

9. Tjene mer

Ekstra inntekskilder. Og det kan vi dele inn i 5.

• Bytte jobb
• Bytte stilling eller lønn der du er.
• Jobbe overtid
• Ta en deltidsjobb(som igjen har to muligheter. fast ekstrajobb eller småjobber)
• Finne på noe selv som du kan selge tiden eller kunnskapen din. 

10. Leie ut noe

Leie ut hytte, bilen, rom, hele boligen, eller små ting som sofarenser, reisebarnevogn, kapp og gjerdesag, finkjoler eller turutstyr.

11. Planlegge måltider

Hvis du kan spare 500 kr i måneden på matinnkjøp gjør dette tiltaket alene at du kan betjene et lån på 130 000 kr. Nå har du kanskje mer enn 130 000 kr i lån, men da er det bare å velge flere av tiltakene her.

12 .Bruke budsjett

Nå kan det være smart å sette opp enn oversikt over inntekter og utgifter. Det kan gi verdifull innsikt å se tallene svart på hvitt. Går du med overskudd? Er det knapt nå? Ser du noen ting som er enkle å kutte ut? Å sette opp budsjett er å prioritere forbruket. Hva kan prioriteres bort for å få råd til økte renteutgifter? Skal du kutte ut mange små ting eller 1 stor?

13. Gjør det gøy å iverksette tiltak

Jeg er opptatt av å gjøre dette lystbetont. Fokuser på hva du vil gjøre mer av. Hva er billig og luksus? Lag en liste! 

14. Gjør mer av gratis aktiviteter

Ja, det er gøy å gå på kino og konsert, spise ute og dra på helgetur. Men det er også mye som er gøy og gratis! Lag din egen liste eller la deg inspirere av denne listen med 71 forslag.

15. Fokuser på den dyre gjelda først

I dette innlegget høres det ut som det er en skikkelig hastesak å betale ned på boliglånet. Det som er viktig å huske på er at selv om boliglånet har høyere rente nå enn de siste årene, finnes det mange lån med mye høyere rente. Et boliglån med 5 % rente haster ikke sammenlignet med lån som har rente på mellom 10 og 30 %. Prioriter dem først! Selv om regningen på boliglånet er skikelig stor betyr det ikke at det er den det lønner seg mest å betale inn ekstra på

16. Kos deg med opprydning hjemme

Jeg kjører ikke noe ryddekurs før til våren igjen, men det betyr ikke at du ikke kan ta for deg rom for rom å sortere sakene dine. Da har du et billig tidsfordriv, du blir gladere av å ha et mer oversiktlig hjem, du finner noen ting du kan selge unna og få inn litt penger til rentebetalinger. Du ser også hvor mye du allerede eier og demper lysten på å kjøpe flere unødvendige ting.

17. Bli opptatt av miljø

 Er du opptatt av bærekraft blir det veldig enkelt å redusere shopping av unødvendige ting. Det sparer du også penger på, som kan brukes til å betale låneavdragene dine.

18. Sammenligne deg med deg selv

Eller rettere sagt ikke sammenligne deg med andre. Vit at det ikke er normalt å ha alt og gjøre alt. Du blir påvirket til å kjøpe mer eller til å føle deg dårlig fordi du ikke har råd til det når du scroller sosiale medier og ser på TV. Men folk har gjerne ikke både fint hus, fin bil, dyre klær og vesker, fantastiske luksusferier og dyre vaner i hverdagen. Og om de har det vet ikke vi hvordan det livet finansieres (men la oss håpe det ikke er store, dyre lån). Romantiser i stedet ditt eget liv og sett pris på den luksusen du har.

19. Se på det store regnestykket (negativ realrente)

Jeg kan ikke tro at jeg sparte denne til nummer 19, men her er det altså: Akkurat nå betaler boliglånet ditt ned seg selv. Ikke i kroner og ører, men i pengenes verdi. Selv om rentene er høye er prisveksten høyere. Det betyr at de millionene du har i lån blir mindre vært for hver dag som går. Dette kan være litt vanskelig å forstå, så her har du to resurser som forklarer dette bedre enn meg:

https://podcasts.apple.com/no/podcast/343-derfor-er-det-l%C3%B8nnsomt-med-boligl%C3%A5n-n%C3%A5/id1079893665?i=1000624722118&l=nb

https://www.sparebank1.no/nb/bank/om-oss/nyheter/fondssparing-negativ-realrente.html?fbclid=IwAR17AVlUgYEl6SrfEm_nx4AIwKIEDAE7chNxUGKfVRnJHKelF23drl_HZ88

20. Gi deg selv en utfordring

Skal du ha shoppestopp på klær eller interiør ut året? Skal du holde ut med den gamle bilen til neste år? Klarer du å finne tiltak som akkurat dekker hvor mye renteutgiftene dine øker? Finn på en utfordring som gjør det motiverende for deg å stramme inn eller tjene mer.

21. Betal ned lånet

Har du penger på konto du ikke vet hva du skal bruke på? Kanskje er timingen god for å betale ned på lånet så mye at du månedlige kostnadene blir lavere. Dette tiltaket må så klart ses opp mot alternative investeringer, din risikovilje etc. 

22. Flytt

Har du ikke råd til å bo i en bolig med så høyt lån som nå på sikt? Ta den riktige avgjørelsen før det tærer enda mer på deg.

23. Revurder kredittkort som betalingskort.

Har du full kontroll kan det være lurt å benytte kredittkort med cashback eller gode bonusordninger for å få noen ekstra kroner ut. Samtidig kan det være mye mer oversiktlig å bruke et debetkort til alle utgifter.  Velg selv.

24. Endre skattekortet

Juster for at du nå betaler mer i renter. Da er det å gå inn på skatteetaten.no, logge inn med bankID, trykke på "min skatt", "se og endre skattekort". Der står det “Gjeldsrenter” og et beløp.

Så må du sjekke hvor mye renter du har betalt hittil i år på lånet ditt. Renter altså, ikke beløpet du betaler hver måned med avdrag og gebyrer. Og plusse på 4 måneder med renter. Sjekk ditt nyeste rentebrev i nettbanken. Der står det hvor mye renter som skal betales inn hver måned. Da har du beløpet. Er det stor forskjell på de to, ja da endrer du inne i skatteetaten, slik at du ikke blir trukket for mye skatt.

25. Se på forsikringene dine

Nå er det viktig å ikke avbestille nyttige forsikringer for å spare penger. Det kan koste deg dyrt om det skulle skje noe. Men se på avtalene dine selv om du tror det er vanskelig å forstå seg på forsikring. Har du forsikringer gjennom arbeidsplassen din er første steg å sjekke om du er dobbeltforsikret. Jeg hadde tidligere reiseforsikring for hele familien gjennom jobb, så jeg kunne droppe å betale for det privat.

26. Kutt i antall og størrelse på abonnementer

Ingen liste med pengetips fra meg uten dette punktet ;) Elsker å gjøre justeringer som virker små, men når de skjer 12 ganger i året blir de større. Hvilke tv-kanaler må du avbestille for å kunne finanisiere en 0,25 % renteøkning på ditt lån?