Slik reduserte jeg strømforbruket med 57 %

sparetips Oct 24, 2022
strømforbruk 2021 1293 strømforbruk 2022 560

I september 2021 kom vår strømregning på 3 100 kr.  Et år senere, i september 2022, kom vår strømregning på 1 874 kr. Altså mindre. Hvorfor det? Det er det i alle fall 5 grunner til, som jeg skal forklare her.

1.Strømstøtte

Strømstøtte får bli første punkt da det utgjorde hele 2 900 kr for oss på septemberregninga. Mer om hvordan strømstøtte beregnes kan du lese lenger ned i dette innlegget.

2. Redusert forbruk

Har du fulgt meg på Instagram og TikTok fikk du kanskje med deg at jeg innførte strømsparemåned i september. Det gikk ut på å finne masse måter å spare strøm på og teste dem ut. Målet var å bruke mindre strøm enn samme måned året før.

Jeg reduserte faktisk strømforbruket med 57 % sammenlignet med september 2021. Mer om hva jeg gjorde under bildet.

3. Kutta ut tilleggsprodukter på strømregningen

I september i fjor fant jeg ut at vi betalte for noen rare ting hos vårt nye strømselskap. Papirfaktura var ikke en av dem, men må bare skrive det her for å minne deg på å gå over til e-faktura og avtalegiro. Hos mitt strømselskap betaler man 59 kroner for faktura i posten (Det blir over 700 kr i året).

Vi betalte 30 kr i måneden for et tilleggsprodukt vi kunne avbestille. 360 kr i året spart.

Vi hadde også et tilleggsprodukt til 45 kr som var inkludert de første månedene, men som jeg avbestilte med en gang for å unngå å glemme det senere og betale over 500 kr hvert år for enda en ting jeg ikke trenger.

Så kun ved å unngå disse tilleggsproduktene og papirfaktura kan man spare 134 kr spart hver måned, altså 1 608 kr i året. Det er derfor verdt å ta en kikk på regningen og se hva man egentlig betaler for og kutte alt man ikke trenger.

Tillegget du derimot bør registrere er Coop-medlemsskap (Los), Trumf-medlemsskap (Fjordkraft) og eventuelle fagforeninger eller andre ting som gir deg bonuspoeng eller avtale med spesialpris.

4. Har en bedre strømavtale

Strømavtalen vi hadde i september i fjor var ikke særlig god. Like etterpå byttet jeg til en avtale med prismatch, og matchet med en 12-måneders avtale med 0 i månedsgebyr og negativt påslag. Nå finnes ikke dette lenger, så jeg leter nå etter beste avtale å bytte til når denne gode avtalen går ut.

5. Bruker mest strøm når den er billigst

Jeg har også fått som vane å sjekke strømprisene for dagen. Da vet jeg når vi bør lade bil og når jeg skal sette på en klesvask og andre ting som drar strøm. Det gjør jo ikke at vi bruker mindre strøm, men vi bruker billigere strøm når vi trenger strøm.

Mitt prisgjennomsnitt blir fortsatt høyere enn gjennomsnittlig strømpris i mitt område i september. Vi har brukt strøm til 459,2 øre i snitt, mens gjennomsnittspris i september var 448,35 øre i snitt. Vi må jo bruke strøm på dagtid, så får ikke utnyttet alle de billigste tidspunktene.

Slik reduserte jeg strømforbruket med 57 %

Når strømmen er dyr er det mye å hente på å bruke færre kWt.

I september 2021 brukte vi 1 518 kwh. I 2022 brukte vi 893 kwh. En reduksjon på 41 %! Jeg ville se om vi hadde ladet bilen mye mindre i år, da nedgangen i forbruk var så stort. Jeg fant da at vi hadde ladet 225 kWt i fjor og 333 kWt i år. Så lading ga meg ikke svaret på hvorfor vi hadde brukt så mye mindre, faktisk tvert imot! Når jeg tar billading som et eget regnestykke har vi brukt enda mindre strøm på andre ting.

Så hva har jeg gjort? Ganske mange ting, noen av dem har kanskje ingen merkbar effekt, mens andre monner mer:

  1. Mindset. Bare det å vite at jeg hadde en utfordring som gikk på å bruke mindre og bevissthet rundt at strømmen er dyr gjorde at jeg hele tiden tok små gode valg. Mange små grep for redusert strømforbruk gir til sammen gevinst i form av lavere regning. Det kan være i dusjen, når det gjelder å skru av lys og andre ting, godta at det er litt kaldere eller skru av kjøkkenapparater litt før maten er ferdig og la maten gjøre seg klart på ettervarmen.
  2. Dusjing. Litt kortere, litt sjeldnere, litt kaldere, og litt lavere trykk gjør at vi har brukt mindre varmtvann (uten at jeg har noe tall på dette). Tipset med å stoppe dusjstrålen mens man såper seg inn, tar i sjampo eller andre ting har jeg tatt i bruk nå.
  3. Vi ventet med å skru på panelover (2.etasje) og varmepumpe (1.etasje) til kalenderen viste oktober.  Til sammenligning brukte vi varmepumpa fra 20.sept i fjor. Det utgjorde kun 26 kWt totalt, så det er heller ikke her vi har spart så mye.
  4. Droppet tørketrommel hele måneden. Etter jeg leste at tørketrommel bruker 1,5-3 kWt per tørk ( ca 4 ganger så mye som en vask) ble det enklere å heller henge opp klesvask. Jeg gjør det aller helst ute, og prøver derfor å ikke vaske tøy på regnværsdager. Her har vi spart i alle fall 60 kWt.
  5. Når det gjelder vasking av tøy er det eco-program og så lav temperatur som mulig (basert på hva jeg vasker) som gjelder.
  6. På kjøkkenet er jeg streng på å ikke bruke unødvendig varmt vann fra krana. Til oppvask av kjeler og andre store ting bruker jeg bare noen dråper sammen med såpe og bruker kun varmtvann til å skylle av såpe og skitt. Jeg har til og med brukt en kjele med kaldt vann istedenfor lokk når jeg koker mat. Vannet varmes opp samtidig som maten i gryta under koker og jeg har varmtvann til oppvasken. Det meste vaskes dog opp i maskin, som er mer energieffektivt har jeg hørt. Jeg trykker også på programmet som heter "Eco" uten at jeg vet hvor mye det utgjør.
  7. Jeg fant mange kubbelys da jeg ryddet i et skap, og tenner på lys for både varme og lys på mørke høstkvelder. Aktiviteter som spill og prat bruker mindre strøm enn TV-spill og nettbrett.
  8. Vi er påpasselige med å lukke dørene inn til stue, spisestue og kjøkken. I gang og trapp kan det godt være lavere temperatur enn i stua.

Hvordan fungerer den nye nettleiemodellen?

Fra 1. juli 2022 er systemet for nettleie endret. Poenget med den nye nettleiemodellen er å jevne ut strømforbruket. Og det kan man derfor spare penger på. Du betaler mer om du samler alt strømforbruket ditt de samme timene. 

Grunnen til at man ønsker å jevne ut strømforbruket er fordi det finnes tidspunkter på døgnet der det brukes så mye strøm samtidig at strømnettet kan bli overbelastes. Da må det bygges ut. Det ønsker man ikke, både på grunn av kostnader og miljøinngrepene det vil gi. Da forsøker man heller å unngå tidspunkter med stort forbruk, og går for å bruke mer jevnt med strøm. Derfor ser nettleie-fakturaen din litt annerledes ut enn i fjor. Her ser du bilde av mine:

2021

 

2022

Det er mye mer info på den nyeste fakturaen fra netteier. La meg forklare:

Det skilles som før på energiledd og fastledd. Fastledd betaler du en månedspris for, energileddet baseres på forbruket ditt. Nytt nå er at energileddet skiller på natt og dag, og det er billigere å bruke strøm om natten. Fastleddet kalles nå kapasitetsleddet, og hvilken pris du skal betale for fastleddet hver måned bestemmes av de tre timene hvor du hadde høyest forbruk.

Ser du over der det står **? Der har de markert hvilke tre timer fra mitt forbruk de har med i sin beregning. Timene må være på tre ulike dager, og det er altså de timene vi bruker mest strøm i løpet av en time som er med. Hvor dyrt fastleddet er bestemmes av trinnene under. Dette varierer nok fra nettselskap til nettselskap, men slik ser det ut hos meg:

 Trinnene er klippet fra Elvis sine nettsider.

Slik beregnes strømstøtten

Dette blogginnleggets siste tema er “Midlertidig stønad for ekstraordinære strømutgifter”, som på folkemunne kalles strømstøtte. Det er penger du får fra staten for å redusere prisen du betaler for strøm. Denne støtten ble endret igjen fra 1.september i år og er nå på 90 % av forbruket over 87,5 øre

Strømstøtten trer i kraft om strømmen der du bor er høyere enn 87,5 øre per kWh(inkludert moms. Hvis du har hørt 70 øre er det fordi det er tallet uten mva).

Selv om støtteordningen er raus, lønner det seg fortsatt å bruke mindre strøm. De første 87,5 ørene for hver kWt du bruker betaler du selv pluss 10 % av prisen over 87,5 øre.  Du må ikke registrere deg eller kvalifisere for å få denne, det trekkes fra på nettleia, og er grunnen til at regningen din på nettleie nå er negativ. Det gis ikke strømstøtte til fritidsboliger. 

Strømstøtten beregnes utifra gjennomsnittprisen på strøm den måneden det gjelder. Så hvis vi holder oss i september var gjennomsnittsprisen i mitt område 448,35 øre/kWt.

Så trekker vi fra de 87,5 vi skal betale selv. Da står vi igjen med 360,85. Og det er jo 90 % staten sponser, så strømstøtten for september er: 324,77 øre per kWt vi har brukt.

Det tallet finner jeg igjen på min nettleiefakura.

Vi brukte 893,13 kwt i september og ganget med 324,77 så fikk vi 2 900,62 kr i strømstøtte i september.

Denne filmen er fra september i fjor da jeg begynte å se på tiltak for å spare strøm. Bli med når jeg justerer varmtvannsberederen og viser et triks du kan bruke for å finne ut om du bør montere tetningslister på vinduene dine.

Vil du ha mer Pengesnakk?

 

Legg igjen navn og epost under, så får du med deg de beste tipsene og nyhetene fra meg.

Jeg behandler informasjonen din trygt, og du kan når som helst melde deg av lista.