Jeg var redd for aksjer frem til april i år. Nå har jeg startet å investere i aksjemarkedet!

Jeg trodde at børsen gikk opp og ned, og man måtte være veldig heldig for å tjene penger. Man måtte ha masse kunnskap om markeder, kurser og selskaper, samt evnen til å tyde rapporter og statistikk.

Jeg visste ikke at børsen over tid går opp, og at svingningene kun er en ujevn vei oppover. Sålenge vi har verdiskapning i verden vil børsene gå opp.

Jeg trodde jeg måtte velge selskaper selv, eller samarbeide med en forvalter/investor, som både kunne ta feil og som ville kostet meg dyrt. Burde jeg investere i Statoil, Telenor, DNO eller i selskaper jeg ikke engang har hørt om? Og hva er egentlig fond? Ubesvarte spørsmål og usanne antagelser holdt meg borte fra markedet.

Men nå vet jeg nok til å starte!

  • En aksje er en del av et selskap. Går det bra med selskapet kan du selge din del dyrere enn du kjøpte den for. Noen selskaper har også utdelinger til aksjeeierne sine hvert år.
  • Skal du investere i enkeltaksjer, bør du ha god innsikt i selskapet du investerer i. I det minste må du kjenne til selskapet. Selger selskapet en vare du har tro på?
  • Risikoen kan være høy når man investerer i enkeltaksjer. Pengene du investerer i enkeltaksjer bør du ha råd til å tape.
  • Et fond er en gjeng med enkeltaksjer. Det kan være aksjer innen samme bransje, samme land eller en god miks.
  • Investerer du i fond har du andeler i mange selskaper. Risikoen er mindre, fordi du vil ha andeler i gode selskaper, som veier opp tapene i dårligere selskap i fondet.
  • Hadde du bare hatt aksjer i de selskapene med høyest vekst, ville du tjent mer enn om du har pengene i fond.
  • Det er en hel verden innen fond. Fond forvaltes av investorer, som tar prosenter av det du setter inn, et årlig forvanltningshonorar, samt prosenter av beholdningen når du selger deg ut av fondet. Disse gebyrene er viktige. De gjør at et fond må vokse ganske mye for at du skal tjene på det. Forvalteren skal ha sin del, også i dårlige tider.
  • Flere og flere tilbyr nå fond uten kjøp- og salgsgebyrer. Det gjør at du kan bytte fond uten å risikere at gevisten går med til kjøp- og salgsgebyrer. Men husk å forsatt ta forvaltningshonoraret i betraktning.
  • De færreste fond slår indeks. Og de som gjør det, gjør det ikke år på år på år. Det er tydeligvis ikke lett å være fondsforvalter, og å treffe riktig på kjøp og salg. Det finnes mange bra aktivt forvaltede fond, men så har vi også hatt en sterk generell vekst de siste årene.
  • Når vi hører at Oslo børs har gått opp og ned, er det indeksen det snakkes om. Hovedindeksen er summen av alle selskapene på børsen sin verdi. Det finnes også indekser innenfor bransjer, som kan gi bedre forklaring på hva som har skjedd i markedet enn hovedindeksen alene.
  • Indeksfond er passivt forvaltede fond. Det er altså ingen forvalter som prøver å time inn kjøp og salg for å gi oss god avkastning på fondsinvesteringene våre. Litt forenklet sagt har et norsk indeksfond har kjøpt seg inn i alle selskaper på Oslo børst. Det gjør at fondet følger indeks.
  • Jeg sparer i indeksfond av flere grunner. For det første er forvaltningshonorarene lave. Skikkelig lave. Det er jo ingen som aktivt forvalter fondet! Og når man vet at få aktive fond slår indeks flere år på rad, føles det trygt å følge en indeks.
  • Gjør et aktivt forvaltet fond det akkurat likt som indeksfondet, vil den som har investert i indeksfondet sitte igjen med mer pga de lave gebyrene.
  • Selv investerer jeg i et globalt indeksfond og et norsk indeksfond. Mest i det globale da det norske market er lite og veldig oljeavhengig.
  • En bør ha lang tidshorisont når man investerer i aksjemarkedet. Det vil av og til være dårlige tider. Det viktige er å ikke selge seg ut når det er dårlig kurs!
  • Det kan være lurt å ha en fast spareavtale, slik at du kjøper fondsandeler hver måned. Da kjøper du også andeler når kursen er lav.