Slik investerer du i crowdfunding

crowdfunding investering Jan 22, 2021

Crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk, har blitt populært de siste årene. Men hva er det og hvordan kan du tjene penger på å investere i det?

//Reklame - inneholder link til min samarbeidspartner Kameo//

Det finnes mange typer crowdfunding. Ordet brukes om aksjeemisjoner i små selskap, om støtte til veldedige formål og til lånebasert folkefinansiering.

Det er det siste jeg skriver om her. At en gruppe mennesker går sammen om å låne ut penger til en bedrift/et prosjekt. Utlånet av penger går via en plattform. Kameo er et eksempel på en slik plattform. De er blant de største låneplattformene i Norden, og gjennom dem kan du låne ut pengene dine til prosjekter i Norge, Sverige og Danmark.

Hvorfor vil bedriftene låne penger av deg og meg?

Det kan være ulike grunner til at et selskap trenger å låne penger. Hvis vi tar utgangspunkt i et eiendomsprosjekt, som det er mye av på crowdfunding-plattformene, trenger de penger til å kjøpe eiendom og bygge opp hus og hytter. Penger tjener de først når huset selges helt i slutten av prosjektet. 

Bankene har strenge krav til utlån og kan ikke låne ut til alle prosjekter i alle faser. Da er crowdfunding et alternativ. Crowdfunding har høyere rente enn et banklån, men et slikt lån kan gjøre at bedriften får startet opp.

Hvorfor skal du låne ut pengene dine?

Selv investerer jeg i crowdfunding fordi det er gøy å vite akkurat hva pengene mine skal brukes til. I motsetning til investeringer i aksjer og fond vet jeg akkurat når jeg skal få tilbake de investerte kronene mine, og akkurat hvilken rente jeg får(mellom 5 og 15 % hos Kameo).

Sammenlignet med å ha penger stående på en sparekonto er rentene du får skyhøye.

Hva må du tenke på før du investerer?

Du må tenke på risiko. Hva er risikoen for at bedriften du låner ut penger til ikke klarer å betale tilbake pengene?

Plattformen du investerer gjennom har allerede gjort sin vurdering. Først ved å godta å låne ut penger til denne bedriften. I podcastepisoden du kan høre her forteller Linn Hoel Ringvoll fra Kameo at de aller aller fleste søknadene ikke blir innvilget. Når plattformen innvilger lånesøknaden, jobber de frem en risikoklasse for lånet. Det er med på å gjøre det enklere for oss investorer å forstå hvor stor risiko vi tar når vi velger å investere noen av sparepengene våre i lånet.

Risikoklassene går fra A(lavest risiko) til E(høyest risiko). Risikoen avspeiles også i renten som er satt for lånet. Den kan være fra 5-15 %, og er typisk høyest der risikoen for mislighold er størst. Hele rentebeløpet går til investoren,  altså vi som låner ut penger til prosjektet.

Kan jeg tape alt?

 Ja, du kan tape alt. Misligholdes lånet og selskapet ikke har verdier som kan kreves inn kan du tape alt. Men sjansen for å tape alt er ikke veldig stor. Kameo har siden 2016 formidlet over 1 milliard i lån til fast eiendom, og kun 5 av lånene har gått i mislighold. Av de 5, har 4 blitt fullt tilbakebetalt til investorene med renter og forsinkelsesrenter, og det siste er fortsatt under tvangsinndrivelse. Regner man lånet som er under tvangsinndrivelse som tapt, gir det et statistisk tap på 0,22%. 

Når investorene får tilbake pengene sine selv om lånet blir misligholdt, så kommer det av at det er stilt sikkerheter for lånet. Men "sikkerhet" kan være mye forskjellig og du kan høre Linn snakke litt om dette i podcastepisoden. Og selv om Kameo krever sikkerhet for alle de lånene som de formidler, så varierer dette fra plattform til plattform. Om det stilles sikkerhet og hva sikkerheten består i kan du finne i prosjektbeskrivelsen for det konkrete lånet.

Hvordan kommer jeg i gang?

Det er enkelt å komme i gang med crowdfunding. På plattformen ser du aktuelle lån. På hvert lån kan du lese hva pengene dine skal bruke pengene til, når du får dem tilbake, hvilken rente du får og hvilken risikoklasse lånet har.

Du logger inn med bank- ID, legger inn bud og betaler investeringen med KID-nummer. Hos Kameo kan du investere helt ned i 500 kr per lån og det koster ingenting.

Hver måned får du renter inn på bankkonto fra hvert lån. På de fleste lånene får du ikke innskuddet tilbake før lånet avsluttes. Hos Kameo varierer det fra 3 måneder til 3 år. Noen lån utbetaler avdrag sammen med rentene hver måned.

Selv har jeg laget en egen konto i nettbanken min for alle disse småbeløpene som kommer fra lånene hver måned. Det gjør den vanlige brukskontoen min mer oversiktlig samtidig som jeg får fulgt med på renteinntekter og reinvesterer fra denne kontoen.

Lånene på plattformen blir fort fulltegnet, så skal du investere i crowdfunding er det lurt å registrere seg som bruker allerede før du ser et lån du vil investere i. Abonner på nyhetsbrevet deres så får du e-post om lånene et døgn før de blir tilgjengelig på plattformen.

Kom i gang nå ved å trykke her!

Hør podcastepisoden her! 

Kameo svarer på  spørsmål fra dere!

Etter podcastepisoden om crowdfunding har det kommet inn en del spørsmål fra dere. Sammen med Linn Hoel Ringvoll fra Kameo har jeg svart på disse her. 

Skatt

Skatter man av gevinsten?

Renter beskattes som kapitalinntekt med 22%. Pengerådet hadde en podcast om akkurat dette i januar. Pengerådet-episoden om skatt på crowdfunding kan du høre her

Trekkes skatten underveis eller oppgir man det i selvangivelsen og får deretter et skattekrav?

Kameo innrapporterer investorenes skatteposisjoner til skatteetaten på årlig basis. Kameo trekker altså ingen skatt, men skatten kommer ferdig utfylt på skattemeldingen din.

Får man skrevet av på skatten om man skulle tape pengene?

For et langt og teknisk svar scroll ned til bunnen av denne siden. Kort oppsummert:

  • Har du investert i lån som del av virksomhet, vil du ha fradragsrett for tap på fordringen og på tapte renter
  • Har du investert i lån uten at det inngår en "virksomhet", vil du ha fradragsrett på tape renteinntekter. Det er noe mer uklart om det også er fradragsrett for tap på fordringen - altså investeringen din, eller "hovedstolen", som låntaker skal tilbakebetale.

Praktiske spørsmål

Kommer rentene inn på en konto i banken? 

Rentene betales inn av låntaker til Kameos klientkonto. Derfra fordeler Kameo innbetalingen på investorene etter den forholdsmessige brøken hver enkelt investor holder i lånet. Rentebetalingen overføres da til investorens "Kameo-konto", som er investorens allokerte del av klientkontoen. Det er denne kontoen du får opp saldoen på når du logger inn på kameo.no. Fra denne kontoen kan du investere i nye lån i Norge, eller overføre til svensk og dansk konto og investere derfra i svenske og danske lån. Er rentene ikke reinvestert før torsdagen etter renteutbetalingen, betaler Kameo de ut til den ordinære bankkontoen som du har knyttet til din Kameo-profil. Dette skyldes lokale lovkrav.

Kan man bruke ASK til dette?

Rentene skattlegges som kapitalinntekt med 22% og kan ikke inngå i ASK-konto. Vi synes naturligvis det er veldig synd at myndighetene på denne måten favoriserer investeringer i store, børsnoterte selskaper, fremfor å insentivere investeringer i små og mellomstore selskaper, og jobber for å få endret reglene om hvilke investeringer som kan holdes på ASK-konto.

Oppretter man en profil som man investerer gjennom eller er det «på nytt» hver gang man investerer i et lån?

Før du kan gjøre første investering på kameo.no må du registrere navn og svare på noen spørsmål som Kameo må stille deg i henhold til hvitvaskings- og terrorfinansieringsregelverket. Du bekrefter identiteten din gjennom BankID, og vi kontrollerer eierskapet til den bankkontoen du knytter til profilen din. Når du har opprettet profil kan du investere i åpne låneauksjoner på plattformen. Neste gang du vil investere i et lån, logger du inn med brukernavn og passord.

Hver investering i lån på kameo.no er direkte lån. Du må med andre ord sette deg inn i prosjektet og låntakeren, og gi bud i låneauksjonen for å være med i nye investeringer. Det er altså ikke som et fond, der du kan sette inn et beløp som så forvaltes og spres på flere lån, reinvesteres og til slutt utbetales i henhold til en investeringsstrategi. Crowdlending er foreløpig for lite i Norge til at fondsløsninger er attraktive og egentlig mulige å gjennomføre i praksis. I Sverige derimot finnes slike løsninger, og man kan nok forvente at det kommer hit også når grensekryssende investeringer forenkles når EUs crowdfunding-forordning er gjennomført også i Norge. 

Under registreringen fikk jeg spørsmål om jeg ville opprette konto i Sverige og Damnark. Hvilke fordeler eller ulemper er det med å investere i disse landene?

Det koster ingenting å opprette svensk og dansk Kameo-konto, og med slike konti kan du investere i lån også i Sverige og Danmark. Fordelen er at du på den måten kan investere mer, fordi du får tilgang på flere lån på kortere tid, uten at du må øke eksponeringen din i enkeltlån; og at du sprer risiko gjennom å ta eksponering i andre geografiske markeder. Ulempen er at du på denne måten tar en valutarisiko, siden også de skandinaviske valutaene svinger mot hverandre. Skal du investere grensekryssende anbefaler vi derfor at du investerer små beløp i flere lån over lengre tid, og gjerne i lån som forfaller til tilbakebetaling løpende eller til ulike tidspunkt, slik at du ikke får sammenfallende valutaeksponering på større beløp. Over tid vil svingningene sannsynligvis gå begge veier for både ut- og innbetalinger og dermed jevne hverandre ut.

Kan Kameo lage en app? Hadde vært gøyere å se grafer og få varsler på app enn i mail.

Vi skal være forsiktige med å love noe, men en app-løsning er noe vi vurderer.

Risiko

Hva er grunnen til at de fleste som investerer i crowdfunding begrenser det til 10-20 % av sin portefølje?

Både den amerikanske og den felleseuropeiske crowdfunding-reguleringen krever at plattformene anbefaler maksimalt 10% eksponering mot crowdfunding. Nå gjelder jo ikke noen av disse regelverkene her i Norge (ennå), men det gir jo en grei pekepinn på hva myndighetenes syn ut fra investorbeskyttelseshensyn er. Når det er sagt så er det opp til hver og enkelt investor å avgjøre hva slags risikoapetitt hun eller han har. Det er også greit å ta med i vurderingen at disse generelle anbefalingene om en maksgrense på 10% dekker alle former for crowdfunding, det vil si både tegning av unoterte aksjer i start-ups, usikrede driftslån til selskaper i tidligfase, lån til forbrukere og lån med god sikkerhet. Har du valgt å bruke hele crowdfunding-potten din på lån med god sikkerhet, tenker jeg at du kan bevege deg litt opp i andeler uten at risikoen nødvendigvis blir uakseptabel. 

Det som likevel er felles for alle selskaper som finansierer seg via crowdfunding, er at det er selskapet som er ansvarlig for tilbakebetaling av lån og betaling av renter, eller for å vokse slik at aksjeinnskuddet ditt kan gi avkastning over tid. Klarer ikke selskapet å betjene forpliktelsene sine, taper du investeringen din med mindre det er en veldig god sikkerhet som kan dekke tapet. Særlig om du har en miks av aksjebasert, usikrede og sikrede lån, så må du anta at noen av investeringene kan gå helt tapt. Da er den beste sikkerheten mot store tap å spre investeringene over mange - så mange som mulig - selskaper, med mindre du da er vanvittig god på å spotte tidligfasekvaliteter som kan forsvare at du går all inn i noen få investeringer. Siden de fleste av oss ikke er forunt slike Warren Buffet-egenskaper, anbefaler vi å spre investeringene over mange prosjekter og selskaper.

Er det fortsatt regnet som høyrisiko selv om man sprer investeringene på mange små eiendomslån(500-1000 kr per lån) og vurderer hvert lån nøye før man legger penger i det?

Å gi lån til enkeltselskaper i mer eller mindre tidlig fase av som virksomhet er høyrisiko. Det er ingen regulering som p.t. "avgjør" denne kvalifikasjonen, men det enkle utgangspunkt at hver enkelt låntaker ganske enkelt kan la være å betale, gjør at slike investeringer har høy iboende risiko. Ved å spre investeringene på mange prosjekter og låntakere reduseres risikoen, fordi de statistisk sett gjør de fleste låntakere opp for seg og de fleste prosjekter lar seg gjennomføre slik at lån kan tilbakebetales med renter.

Nå er historisk avkastning og historiske resultater slett ingen garanti for fremtidige resultater, men det er ikke irrelevant at Kameo har formidlet lån for 1,2 milliarder, hvorav rundt 40-45% er tilbakebetalt til långiverne med renter, og hvor resten er utestående lån som med ett unntak betjenes med renter som forutsatt. Av 370 lån er det kun 5 så langt som har gått i mislighold, og 4 av disse er fullt ut tilbakebetalt til investorene med renter og forsinkelsesrenter. Det siste lånet - unntaket - er for tiden under tvangsinndrivelse, så det gjenstår å se hva resultatet blir for investorene på det lånet.

På plattformen ser jeg at samme selskap låner penger flere ganger. Øker det risikoen for meg som investor å delta i flere av dem?
Det kommer an på strukturen i lånene. I byggelån legges ofte hvert prosjekt i separate aksjeselskaper der risikoen i det enkelte prosjektet kapsles inn i det selskapet. Sikkerhetene som tilbys vil da vanligvis være knyttet til det enkelte prosjektet, slik at risikoene er separerte. Men er det stilt morselskapsgaranti for ett av lånene, så flytter risikoen seg oppover i kjeden, og du vil i realiteten få sammenfallende eksponering i de to lånene. Det samme skjer dersom det er stilt andre sikkerheter på tvers i konsernet, for eksempel pant i fordringer oppover i konsernet, eller pant i eiendom som ligger i andre konsernselskaper enn låntakerselskapet.
 
Risiko er ikke bare juss og teknikaliteter, men også realiteter. Dersom det blir problemer på ett prosjekt i en konsernstruktur, så kommer en ikke unna at mye oppmerksomhet og ressurser vil bli drevet mot prosjektet som har problemer. Selv om prosjektene juridisk er holdt separert i konsernet, vil problemer på ett prosjekt ofte ha negativ påvirkning på andre prosjekter i konsernet. Når man gir flere lån til samme låntaker, enten samme låntakerselskap flere ganger eller et annet selskap i samme konsern, bør man ha i bakhodet at mislighold på ett av de lånene ofte vil innebære en økt risiko for mislighold på de andre lånene man har til samme låntaker. 

Men så er det jo ikke alltid det er negativt å gi flere lån til samme låntaker. Ofte vil en låntaker som skal ha byggelån ha behov for å få utbetaling i transjer eller deler. Det sparer låntakeren for rentekostnader, og gir långiverne god kontroll over prosjektet. Når lån som er en slik transje eller del av et større planlagt lån legges ut på plattformen, så fremgår det av prosjektbeskrivelsen at lånet er en del av et større lån, og hvilken del av prosjektet akkurat denne transjen skal finansiere. Kommer du over et lån med transjestruktur kan det være fornuftig å ikke gå all inn i første transje, men spre investeringen ut over låneprofilen. Går du for eksempel vanligvis inn med 5000 kroner i crowdlending-lån, ville jeg ha spredt de 5000 ut over de planlagte transjene. På den måten får du også et mer levende bilde av hvordan investeringen din er med på å drive verdiskapningen og prosjektet fremover, og du tar ned risikoen for at noe uforutsett skulle føre til tap utover i byggeperioden.
Og til slutt, som lovet, det lange svaret på skattefradrag på tapte penger:
Kameo kan ikke gi skatterådgivning, men de rådene vi har fått og ut fra den informasjonen som er tilgjengelig hos bl.a. skatt selv, gjelder følgende:
Fradragsrett for skatt følger i utgangspunktet av skattelovens § 6-2 andre ledd: "Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring".
 
Forutsetningen for denne fradragsretten er at: 
  • fordringen har en tilstrekkelig tilknytning til næringsvirksomhet i skattelovens forstand (dvs, bl.a., at virksomheten er egnet til å gå med overskudd over tid); og
  • at tapet er endelig konstatert.

Hvorvidt din investering kan sies å være en del av næringsvirksomhet må vurderes konkret. Driver du næringsvirksomhet har du trolig en regnskapsfører som kan svare på om fradragsvilkårene for din virksomhet er oppfylt. Driver du ikke næringsvirksomhet, vil du ikke ha fradragsrett etter denne bestemmelsen. 

Skatteloven § 9-4 jf § 9-3 gir også fradragsrett for tap på visse fordringer, også private fordringer. Bestemmelsen skiller mellom enkle fordringer og mengdegjeldsbrev. Siden andeler i lån via crowdlendingplattformer bare har en begrenset omsettelighet, er det noe uklart om disse fordringene kan anses som mengdegjeldsbrev som gir fradragsrett. Vi noterer at enkelte andre norske plattformer ganske kategorisk legger til grunn at tap på fordringer mot låntakere via plattform gir fradragsrett, men det er greit å være klar over at den fradragsretten ikke er krystallklar. Til inntekt for fradragsretten kan man argumentere med at låneandelene opplagt er utstedt med standard og felles utforming hvor hver långiver besitter et visst antall låneandeler på 500 kr hver, og at låneandelen under visse vilkår kan omsettes. Begrunnelsen for skatteregelens avgrensning mot mengdegjeldsbrev har vært at det sjelden foreligger gevinst på muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev, og at det ikke var ønskelig at det offentlige bidrar til å redusere reelle eller fiktive tap på slike fordringer gjennom skattereglene. Uttalelser i forarbeidene til skatteloven taler for at man har ment å ramme rent private/personlige fordringer, hvor det det vil være svært vanskelig å føre kontroll med at tap faktisk er pådratt, hvilket ikke vil være tilfelle for de fordringene vi snakker om i crowdlending-sammenheng. 

Tap knyttet til renter er derimot rimelig klart fradragsberettiget etter skatteloven § 9-4 jf § 9-3, fordi det er skatteplikt knyttet til gevinst også på enkle fordringer "dersom verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver". 

For sammenhengens skyld nevner vi også at skatteloven § 6-2 (1) etter ordlyden også gir fradragsrett for tap utover tap i virksomhet. Så vidt vi forstår gjelder reglene i denne bestemmelsen likevel bare dersom fradrag ikke er særskilt regulert i kapittel 9, noe som tap på fordringer er jf forrige avsnitt.

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.