Endelig klok på pensjon
Oct 29, 2024Annonse
Dette innlegget er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrand og deres investeringsapp Kron i år, og pensjonseksperten jeg har besøk av i episoden jobber i Storebrand.
Episoden kan høres her:
Pensjon på 1,2,3!
Det er lett å forklare pensjon på en, to, tre, da pensjonen din faktisk består av tre ulike deler:
- Folketrygden
- Sparing arbeidsgiver gjør for deg
- Egen sparing
Så det er det første du kan lære deg; at pensjonen din består av folketrygden, pensjon fra jobben/jobbene dine og eventuelt egen sparing. Kommer tilbake til hvem som bør spare selv lengre ned i dette innlegget
Folketrygden
Det eneste du trenger å vite om denne delen av pensjonen din er at du ikke trenger eller kan gjøre noe med den. Det spares 18,1 % av inntekten din for deg helt fra du begynner i din første jobb. Pensjonen fra folketrygden kalles alderspensjon og blir utbetalt fra NAV fra måneden etter at du fyller 67 år og du får månedlige utbetalinger så lenge du lever. Har du høy opptjening (jobbet lenge) kan du ta ut pensjon fra du fyller 62, men utbetalingene blir da mindre i måneden fordi du fordeler beløpet over flere år.
Sparing arbeidsgiver gjør for deg
Denne delen av pensjonen din består av pensjonsordningene til dine arbeidsgivere. Det er ulike typer ordninger her, både fordi pensjonssystemet har endret seg gjennom årene og fordi privat næringsliv har hatt andre typer ordninger enn det offentlige. Nå ligner offentlig og privat pensjon mye mer på hverandre, men det er fortsatt en del ulikheter.
Offentlig sektor
Jobber du i offentlig sektor spares det 5,7 % av inntekten din for deg. Tjener du over 7 ganger grunnbeløpet i folketrygden (868 196 kr i 2024) spares det enda mer. Denne pensjonen investeres ikke i aksjer, obligasjoner eller andre ting. Dine pensjonspenger spares sammen med andres, og beløpene du får utbetalt som pensjonist blir justert etter hvordan lønnsveksten har vært. En fordel med at pengene ikke investeres er at du kan være sikker på å få din pensjon uansett hvordan markedene svinger.
Privat sektor
I privat sektor må arbeidsgiver spare en prosentandel av lønna di hver måned. Minste sats er 2 %, og det er denne som er den vanligste. Noen arbeidsgivere sparer mer for deg. Høyeste sats er 7 % for deg som tjener under 7G. Tjener du mer kan bedriften spare en høyere andel for deg. Hvor mye din arbeidsgiver sparer for deg oppgis når du ansettes og du kan finne informasjonen i personalhåndboka på arbeidsplassen.
Disse pengene investeres, og du kan selv bestemme hvordan dine midler skal investeres. Logger du inn hos arbeidsgivers pensjonsleverandør ser du hvordan pengene er investert i dag og hva du kan endre. Det anbefales å endre risikoprofilen til å være høy når du er ung, for å få mest mulig avkastning på pengene. Jo høyere din sum rekker å bli gjennom livet, jo mer får du utbetalt i pensjon, da dette er dine egne midler hele veien selv om du først kan ta dem ut når du har nådd pensjonsalder.
Erik Kaland på besøk i Pengesnakk podcast
Egen sparing
Den siste delen av pensjonen din består av sparing du har gjort selv. Denne bestemmer du fullt og helt over selv.
Må du spare selv?
Det er helt opp til deg selv om du vil spare til pensjon selv. Erik hos Storebrand anbefaler alle å ha en egen pensjonssparing. For å hjelpe deg med å bestemme om du skal spare noe selv kan du logge inn på smartpensjon og se hva du ligger an til å få i pensjon. Tallene her er basert på folketrygden og arbeidsgivers sparing. Du legger også inn hvor mye du tjener i dag. Da ser du hvor mye som skiller dagens utbetalinger av lønn fra fremtidens pensjonsutbetalinger. Ser du i oversikten at pensjonsutbetalingene dine er lavere enn du tror du trenger, må du spare selv.
Hvor mye skal du spare?
Undersøkelser Storebrand har gjort blant egne kunder viser at de fleste ønsker en pensjon som ligger mellom 65-85 % av dagens lønn. Mange er gjeldfrie når de når pensjonsalder og levekostnader har gått ned sammenlignet med tidligere i livet. Tenk på hvordan du ønsker at livet ditt skal se ut når du pensjonerer deg og finn et beløp som passer deg. Neste steg blir å spare selv for å komme opp til ønsket pensjonsbeløp.
Når skal du starte sparingen?
Jo tidligere, jo bedre. Erik forteller i podcastepiosden at det blir dyrt å vente med sparingen. Det er fordi de som starter sparingen tidlig får veldig mange år med den eksponensielle renters rente-effekten. Du kan få mye mer igjen som pensjonist ved å spare hundrelapper tidlig enn tusenlapper sent. Ikke vent til du er gjeldfri med å starte så smått med pensjonssparingen din.
Hvordan skal pengene investeres?
Hvordan du sparer til din egen pensjon er opp til deg selv, men de bør ikke spares på vanlig sparekonto om det er lenge til du når pensjonsalder. Da bør de investeres slik at pengene vokser så mye som mulig og du får utnyttet rentes renteeffekten. Du kan spare i en aksjesparekonto (ASK), og det anbefales også å spare i en IPS-konto. IPS står for individuell pensjons sparing og er en konto med skattefordeler. Ulempen (som for mange er en fordel) er at pengene er låst til du når pensjonsalder. Det kan spares maks 15 000 kr i året på IPS-kontoen din.
Sjekk hvor mye du får i pensjon her!
Se hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen din!
Vil du ha mer Pengesnakk?
Legg igjen navn og epost under, så får du med deg de beste tipsene og nyhetene fra meg.
Jeg behandler informasjonen din trygt, og du kan når som helst melde deg av lista.