Slik lager du deg en bufferkonto!

planlegging sparetips Jun 08, 2020

Hva er egentlig en bufferkonto? Hvor stor bør den være? Og hvordan kan du lage deg en?

En bufferkonto er en konto med penger som du kan bruke når du plutselig trenger dem. Ting kan plutselig bli ødelagt og må repareres eller erstattes. Du kan gå ned i inntekt eller miste jobben. Et tannlegebesøk eller en ekstra stor strømregning er også ting som kan kreve en bufferkonto.

Jeg anbefaler å ha bufferkontoen i en annen bank en hovedbanken din. Det er det to grunner til.

  1. Hvis du ser bufferkontoen i nettbanken blir du lettere fristet til å bruke pengene. Men om du "gjemmer den" for deg selv i en annen bank har du større sannsynlighet for å la bufferkontoen stå til du virkelig trenger den.
  2. Bedre rente. Bufferpengene dine må være tilgjengelige og bør derfor ikke investeres. De bør stå på en vanlig sparekonto. Hovedbanken din tilbyr ikke mye i rente nå, men det finnes banker som gir deg over 2 %.

Kan man ha andre former for sikkerhet  enn bufferpenger på konto?

Hør episode 59 av Pengesnakk podkast her

 Hvor stor bør bufferkontoen være? 

Hvor stor bufferkontoen bør være kommer an på mange ting, og varier derfor mye fra person til person.

Har du høy inntekt og lave utgifter kan du klare mange uforutsette utgifter helt uten bufferkonto. Har du lav inntekt og høye utgifter bør du spare opp en større bufferkonto, fordi du ikke har mulighet i hverdagsøkonomien din til å takle større uventede utgifter.

Eier du egen bolig, og har lavt lån på den? Da trenger du nok mindre buffer enn en som leier bolig.

Har du mye som kan gå i stykker? Om du bor i nybygd liten leilighet og bruker buss og sykkel som transportmiddel trenger du nok ikke like stor buffer som en som bor på gammelt småbruk med dyr, flere barn og to biler.

Bufferkontoen må tilpasses deg og din situasjon. Derfor mener jeg at de typiske rådene om f.eks 2-3 månedslønner blir for enkle. Jeg anbefaler deg heller at du skal tenke på månedlige utgifter(ikke inntekter) og hvor mye som kan bli ødelagt eller på andre måter kreve at du plutselig har penger til noe du ikke hadde planlagt.

Størrelsen på bufferkontoen har også et emosjonelt aspekt. Er du veldig trygghetssøkende vil du kanskje ha et følt behov for større sikkerhet enn det som økonomisk sett er nødvendig.

Du vet ikke hva som vil skje, men du vet noe om din egen risiko. Hva kan skje?

Sett opp et regnestykke for å se på hvordan økonomien din hadde blitt om du mistet jobben i morgen.Har du flere inntektskilder er du bedre rustet enn om du tjener alle pengene dine hos en arbeidsgiver. Sjekk NAVs dagpengekalkulator for å se hva du får av utbetalinger fremover om du mister jobben i morgen og bruker litt tid på å skaffe ny. Er summen du kommer frem til nok til å dekke utgiftene dine hver måned?

Hvis nei: Start sparingen til en bufferkonto som kan dekke differansen mellom dagpenger og det du trenger å få inn i måneden. Hvor mange måneder vil det ta deg å skaffe ny jobb? Kan det ta seks måneder?  Hvis dagpengene dine er 20 000, og du trenger 24 000 i måneden er det 24 000 du trenger for de 6 månedene.

Så da bør bufferen din være på minimum 24 000 kroner.

Men hva mer kan skje? Og kommer ting til å skje samtidig? Har du andre typer sikkerhet? Kanskje 24 000 er ditt tall. Eller kanskje har du i tillegg gammelt hus, flere barn, dyr, biler og andre ting som kan gå i stykker og plutselig kreve store summer av deg? 

Så det er DU, hvor opptatt du er av trygghet, din familiesituasjon, jobbsituasjon, hvor mye du eier som kan bli ødelagt - som til sammen avgjør hvor stor din bufferkonto skal være.

 Hvordan lage en bufferkonto?

Bufferkontoen må du lage og fylle selv. Det finnes ingen magisk måte å lage deg en bufferkonto på. Men her har du 9 steg/tips som kan sette fart på buffersparingen.

  1. Bestem deg for å prioritere buffer. Denne tryggheten vil du ha!
  2. Bestem deg for hvor stor den skal være. Og selv om du ønsker deg en stor bufferkonto, husk at de første kronene er de viktigste, og det har så innmari mye å si å bare ha litt, om noe skulle skje.
  3. Kutt ned på eller dropp en kostnad du vanligvis har. Prioriter bort en ting eller to mens du sparer opp en buffer. Overfør pengene du sparer til bufferkontoen med en gang.
  4. Lag deg en ekstrainntekt og bruk pengene til bufferkonto. Kan du jobbe ekstra på jobben din, ta noen småjobber eller på eller annen måte å få fylt opp de første tusenlappene av bufferkontoen? Kanskje vil du prøve #selge100-utfordringen?
  5. Skattepenger og feriepenger. Fikk du igjen på skatten eller ikke har planer for feriepengene i år? La det bli en kickstart på buffersparingen din!
  6. Bruk spareballongene for å bygge opp en buffer sakte, men sikkert.
  7. Morsom sparing. De fleste banker har denne muligheten, men den har litt ulike navn. Mikrosparing sørger før at du sparer et lite beløp hver gang du kjøper noe med kort eller betaler en regning i nettbanken. Kanskje kan du fylle opp bufferkontoen uten at du merker det?
  8. Automatisk sparing. Velg deg et beløp og sett opp en avtale i nettbanken slik at disse kronene overføres til bufferkontoen automatisk.
  9. Impulssparing i app. Før over summen en ting kostet om du droppet å kjøpe den. Lar du være å kjøpe noe du hadde lyst på får du raskere laget deg en god buffer. 

Hør podcastepisoden om bufferkonto her!

 

Vil du ha mer Pengesnakk?

 

Legg igjen navn og epost under, så får du med deg de beste tipsene og nyhetene fra meg.

Jeg behandler informasjonen din trygt, og du kan når som helst melde deg av lista.